Et Guds ord på veien

Tekstbetraktning for 2. søndag i treenighetstiden, 2. juni, 2024 «(Disiplene) gikk til Johannes og sa til ham: - Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham. Johannes svarte: – Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3, 26 - 30). Fortellingene om Jesus og døperen Johannes henger nøye sammen, helt fra det aller første møtet dem imellom. Det skjedde på et tidspunkt da de begge ennå la i magen til sine mødre. Da Maria og Elisabet møttes, forteller Matteus at barnet i Elisabets mage sparket av glede da den gravide Maria hilste sin eldre slektning. Mange år var gått, og de

Tekstbetraktning for treenighetssøndagen 26. mai 2024 «I samme stund jublet (Jesus) i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det» (Luk 10, 21 - 24). Med denne søndagen begynner treenighetstiden i kirkeåret. Prekenteksten vår åpner med å fortelle at Jesus «jublet (…) i Den hellige ånd». Det er eneste gang vi leser i evangeliet om en slik reaksjon fra Jesu side. Men med dette verset plasseres vi midt i treenighetens kra

Tekstbetraktning for 1. pinsedag, 19. mai 202 4 «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham» (Joh 14, 15 - 21). Det er noe med sanger man har kunnet og sunget i mange år: Plutselig åpner sangen, eller kanskje bare en linje i sangen, seg på en ny måte. Det skjedde nylig for meg mens menigheten jeg tilhører sang biskop Sig

Tekstbetraktning for søndag før pinse, 12. mai, 2024 «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud» (Joh 3, 16 - 21). Prekenteksten for søndag før pinse er en tekst med mange kontraster. Jesus nærmest ramser dem opp: Fortapelse kontra evig liv. Dom kontra frelse. Lys kontra mørke. Det onde kontra sannheten. Teksten begynner

Søndagspreken for sjette søndag i påsketiden, 5. mai 2024 «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene» (Matt 7, 7-12). Om den vesle gutten ellers var lydig og grei: Foreldrene hans klarte ikke å få ham til å ta tran. Tran smakte vondt; ferdig snakka. At det skulle være sunt bare prellet av. Så kom noen på at man kunne prøve Sana-Sol. Det falt i smak, men gutten undret seg over én ting: Kunne noe som var så godt virkelig også være sunt? Dette er ikke et innlegg i en eventuel