Gode gaver
Søndagspreken for sjette søndag i påsketiden, 5. mai 2024
«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene» (Matt 7, 7-12).
Om den vesle gutten ellers var lydig og grei: Foreldrene hans klarte ikke å få ham til å ta tran.
Tran smakte vondt; ferdig snakka. At det skulle være sunt bare prellet av.
Så kom noen på at man kunne prøve Sana-Sol. Det falt i smak, men gutten undret seg over én ting: Kunne noe som var så godt virkelig også være sunt?
Dette er ikke et innlegg i en eventuell familiediskusjon om man skal velge tran eller Sana-Sol, men det er et forsøk på å nærme seg innholdet i Jesu ord om å gi barna gode gaver.
I det som er denne søndagens prekentekst går Jesu bergpreken mot slutten.
Det er som om Jesus vil samle trådene i den undervisningen som begynner med saligprisningene, og oppsummere det hele.
Det gjør han ved å undervise om en Gud – en Far – som ønsker å gi gode gaver til de som ber ham.
Ikke i en byttehandel av typen «hvis du er snill, kan du få», men i ren og betingelsesløs kjærlighet.
Det er noen makabre kontraster Jesus drar opp når han skal beskrive dette.
«Steiner for brød» er blitt en formulering som fremdeles brukes som et ordtak.
«Orm for fisk» lyder enda verre.
Samtidig vet vi at det finnes foreldre som kan få seg til å gjøre ting mot sine barn som minner om slike overgrep.
Dette har gjort at det finnes mennesker som ikke får noen gode følelser av å høre Gud bli beskrevet som en far.
Derfor er det godt at tekstens siste setning kan komme inn som en motvekt til dette.
Setningen kalles ofte «den gylne regel», og er en verdi man også finner en etterklang av også i andre religiøse retninger enn kristendommen.
Men opprinnelsen til den er bibelsk.
Den eldste versjonen er den gylne regel finner vi i 3 Mos, og det er den Jesus henviser til.
Konklusjonen er denne: Gud ønsker å gi sine barn gode gaver.
Den beste gaven er at han sendte sin egen sønn for å frelse oss.
Guds gaver er nåde og tilgivelse.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene» (Matt 7, 7-12).
Om den vesle gutten ellers var lydig og grei: Foreldrene hans klarte ikke å få ham til å ta tran.
Tran smakte vondt; ferdig snakka. At det skulle være sunt bare prellet av.
Så kom noen på at man kunne prøve Sana-Sol. Det falt i smak, men gutten undret seg over én ting: Kunne noe som var så godt virkelig også være sunt?
Dette er ikke et innlegg i en eventuell familiediskusjon om man skal velge tran eller Sana-Sol, men det er et forsøk på å nærme seg innholdet i Jesu ord om å gi barna gode gaver.
I det som er denne søndagens prekentekst går Jesu bergpreken mot slutten.
Det er som om Jesus vil samle trådene i den undervisningen som begynner med saligprisningene, og oppsummere det hele.
Det gjør han ved å undervise om en Gud – en Far – som ønsker å gi gode gaver til de som ber ham.
Ikke i en byttehandel av typen «hvis du er snill, kan du få», men i ren og betingelsesløs kjærlighet.
Det er noen makabre kontraster Jesus drar opp når han skal beskrive dette.
«Steiner for brød» er blitt en formulering som fremdeles brukes som et ordtak.
«Orm for fisk» lyder enda verre.
Samtidig vet vi at det finnes foreldre som kan få seg til å gjøre ting mot sine barn som minner om slike overgrep.
Dette har gjort at det finnes mennesker som ikke får noen gode følelser av å høre Gud bli beskrevet som en far.
Derfor er det godt at tekstens siste setning kan komme inn som en motvekt til dette.
Setningen kalles ofte «den gylne regel», og er en verdi man også finner en etterklang av også i andre religiøse retninger enn kristendommen.
Men opprinnelsen til den er bibelsk.
Den eldste versjonen er den gylne regel finner vi i 3 Mos, og det er den Jesus henviser til.
Konklusjonen er denne: Gud ønsker å gi sine barn gode gaver.
Den beste gaven er at han sendte sin egen sønn for å frelse oss.
Guds gaver er nåde og tilgivelse.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Kommentarer
Legg inn en kommentar