Brudgommens venn

Tekstbetraktning for 2. søndag i treenighetstiden, 2. juni, 2024

«(Disiplene) gikk til Johannes og sa til ham: - Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham. Johannes svarte: – Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3, 26 - 30).

Fortellingene om Jesus og døperen Johannes henger nøye sammen, helt fra det aller første møtet dem imellom.
Det skjedde på et tidspunkt da de begge ennå la i magen til sine mødre.
Da Maria og Elisabet møttes, forteller Matteus at barnet i Elisabets mage sparket av glede da den gravide Maria hilste sin eldre slektning.
Mange år var gått, og de to som bare hadde vært fostre i mødrenes mage, var nå blitt voksne menn. Men reaksjonen var den samme: «Denne min glede er nå blitt fullkommen»; slik ble døperen referert i den bibeloversettelsen jeg vokste opp med.

Mange trodde at døperen Johannes var den Messias som Gud hadde lovet.
Men Johannes selv hadde allerede tidligere pekt på Jesus og sagt om ham: «Se Guds lam som bærer verdens synd» (Joh 1,29).
Johannes visste at nå var hans oppdrag fullført, og han brukte et bilde for å beskrive dette: Han skulle ikke være brudgom, men han var «brudgommens venn».
Når brudgommen viser seg, trekker brudgommens venn seg tilbake.
Han skal ikke overstråle brudgommen, men glede seg over den glansen og æren som blir brudgommen til del.

Det fortelles om komponistene Johann Sebastian Bach og Georg Friderich Händel at de gjerne skrev ordene «Soli Deo gloria» på sine komposisjoner – «Til Guds ære alene».
I Frelsesarmeen er det praksis at dersom en musikkgruppe eller solist får applaus etter en framføring, peker dirigenten eller solisten oppover, mot himmelen.
Hyllesten skal høyere opp.
Gud er den som skal ha både takken, æren og hyllesten.
«Han skal vokse – jeg skal avta», sa døperen Johannes.
Han hadde både møtt og hørt brudgommen.
Nå var hans glede fullkommen.
Da han kort tid senere satt i fangenskap og ventet på døden, sendte han en hilsen til Jesus.
Jesu svar bekreftet at Johannes hadde hatt rett.
Jesus var brudgommen.
Johannes var brudgommens venn.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

Bilde
Tekstbetraktning for 4. søndag i treenighetstiden, 16. juni, 2024 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort» (Matt 16, 24 - 27). Frelsesarmeens emblem er svært rikt på symbolikk med både krone, sverd og kors. Jeg skulle forklare all denne symbolikken for en som ikke var fortrolig med den, og det ble kanskje litt mye informasjon på en gang. – Men jeg tror jeg skjønner korset, sa han. Korset er et sentralt symbol i den kristne tro. Korset er noe alle kristne har felles, selv om det kan være ulikt utformet. Men kan man «skjønne» k
Les mer

«Betesda er åpen»

Bilde
Tekstbetraktning for femte søndag i åpenbaringstiden, 29. januar 2022 «Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denn
Les mer

Evangeliets kontraster

Bilde
Tekstbetraktning for søndag før pinse, 12. mai, 2024 «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud» (Joh 3, 16 - 21). Prekenteksten for søndag før pinse er en tekst med mange kontraster. Jesus nærmest ramser dem opp: Fortapelse kontra evig liv. Dom kontra frelse. Lys kontra mørke. Det onde kontra sannheten. Teksten begynner
Les mer