Et Guds ord på veien

Tekstbetraktning for andre søndag i faste Det var som om to verdener møttes hjemme hos fariseeren Simon denne dagen. Den vellyktes verden og den mislyktes. Møtet skjedde rundt Jesus fra Nasaret, som Simon hadde invitert hjem til seg. Jesus var gjest hos den vellykte, men følte han seg velkommen? «Da jeg kom til ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene», sa Jesus til verten sin. «Du gav meg ikke noe velkomstkyss» og «Du salvet ikke mitt hode med olje». Ingen av de vanlige gestene som en vert hilste en gjest med var blitt ivaretatt. Simon hadde bedt Jesus som gjest, men i stedet for å hedre ham, hadde han ydmyket ham. Når kvinnen som levde et syndefullt liv dukket opp, ble hun derfor en kontrast på flere måter. Som den mislykte ble hun en kontrast til den vellykte. Som den lastefulle ble hun en kontrast til den plettfrie. Men hun ble også en kontrast ved at hun gjorde det Simon hadde latt være å gjøre. «Hun vætte føttene mine med sine tårer og tørket dem med sitt hår», sa Je

Tekstbetraktning for første søndag i fastetiden, 21. februar 2021 Jesus hadde akkurat spurt disiplene om hvem de trodde han var. Jo, de trodde at Jesus var Messias, den levende Guds sønn. Så fortalte han dem at han måtte reise til Jerusalem, og om hva som ventet ham der, fangenskap, tortur og død. Da ble Peter, forståelig nok, helt fortvilet og utbrøt at dette ikke måtte skje! Den reaksjonen forstår jeg faktisk godt! Disiplene hadde gått sammen med Jesus i nesten tre år. De hadde hørt fortellingene, lært om livet i Gud, sett de gode gjerningene og helbredelsesmiraklene. De hadde til og med, og faktisk nå nettopp, konkludert med at Jesus var Messias, og så skulle han helt frivillig vandre så og si rett i armene på fienden, bli tatt til fange og drept! Nei, det gikk ikke an! Så vanskelig det måtte være å høre Jesus si: «Vik bak meg, Satan». Kalte han virkelig Peter for Satan? Han som bare mente godt med å protestere på det Jesus fortalte? Han ville jo Jesus vel, og han

Tekstbetraktning for fastelavnssøndag, 14. februar 2021 I det som er teksten for denne søndagen møter vi noen grekere i flokken av mennesker som er kommet til Jerusalem for å tilbe under påskehøytida. Johannes plasserer hendelsen rett etter Jesu inntog i Jerusalem. Det var mye snakk om Jesus i dette området etter at han vakte Lasarus opp fra de døde. Fariseerne påsto at «all verden» løp etter ham. Grekerne gikk til Filip, en av Jesu disipler, og sa: «Vi vil gjerne se Jesus». Filip hadde tidligere ført sin bror Natanael til Jesus med godt resultat, nettopp med ordene «Kom og se!». I denne fortellingen går Filip til disippelen Andreas, og sammen går de og forteller dette til Jesus. Vi får ikke høre mer om grekerne, men det er vel sannsynlig at de fulgte med Filip og Andreas, og at de hørte Jesu svar. Jesus forteller at det nærmer seg tida for at han skal bli herliggjort. Han snakker om «hvetekornets lov», hvis hvetekornet faller i jorda og dør bæres det fram nye korn. Uten at

Tekstbetraktning for Kristi forklarelsesdag, 7. februar 2021 For mange år siden skrev jeg en liten tekst som var inspirert av denne søndagens budskap. Det kan kanskje kalles et dikt? «På fjellet». - Jeg vil være her på fjellet med deg, sa jeg til Jesus. -Jeg har en bedre idé, svarte han. -Jeg blir heller med deg ned i dalen igjen. Mange kristne har vitnet om det man ofte kaller «en Tabor-opplevelse». Uttrykket kobles sammen med denne teksten. Tradisjonen har ment at begivenheten i dagens tekst skjedde på fjellet Tabor, som ligger i det nordlige Israel. Bibelen forteller om flere mennesker som møtte Gud mens de var på fjellet. Både Moses og profeten Elia hadde slike møter med Herren. Også om Jesus kan vi lese at han søkte ensomhet og ro når han hadde sine samtaler med Gud. Og da var fjellet et slikt sted. I prekenteksten for denne søndagen tok Jesus med seg tre av disiplene opp på fjellet. Det står ikke noe om han hadde fortalt dem hva han ville eller hvorfor