«Vi vil gjerne se Jesus»
I det som er teksten for denne søndagen møter vi noen grekere i flokken av mennesker som er kommet til Jerusalem for å tilbe under påskehøytida.
Johannes plasserer hendelsen rett etter Jesu inntog i Jerusalem.
Det var mye snakk om Jesus i dette området etter at han vakte Lasarus opp fra de døde.
Fariseerne påsto at «all verden» løp etter ham.
Grekerne gikk til Filip, en av Jesu disipler, og sa: «Vi vil gjerne se Jesus». Filip hadde tidligere ført sin bror Natanael til Jesus med godt resultat, nettopp med ordene «Kom og se!». I denne fortellingen går Filip til disippelen Andreas, og sammen går de og forteller dette til Jesus.
Vi får ikke høre mer om grekerne, men det er vel sannsynlig at de fulgte med Filip og Andreas, og at de hørte Jesu svar. Jesus forteller at det nærmer seg tida for at han skal bli herliggjort.
Han snakker om «hvetekornets lov», hvis hvetekornet faller i jorda og dør bæres det fram nye korn. Uten at kornet dør, blir det bare ett korn.
Jesus bruker dette bildet og snakker om å «hate» sitt eget liv og følge Jesus som hans tjener.
Han gir en fortettet undervisning om forsoningsverket, og det kommer til og med en hørbar stemme fra himmelen!
Vi vet et grekerne fikk med seg dette, det står at mengden som sto omkring hørte røsten.
De fikk mer enn de ba om, de fikk se Jesus, og de fikk høre Guds stemme.
Filip førte sin bror til Jesus og han førte disse grekerne til Jesus.
Han hadde en god vane: Han gikk til Jesus med folk og med egne spørsmål og betenkeligheter.
Da Jesus mettet 5000 slo Filip fast at de ikke hadde penger nok til å fø folk, og Andreas kom med litt fisk og brød.
Det var behov for et under.
Vi møter Filip igjen etter at Jesus hadde fortalt Tomas at han er veien, sannheten og livet. Filip sier «Vis oss Far, det er nok for oss!» Jesus svarer at den som har sett ham har sett Far.
La oss lære av Filip.
Vi kan bringe Jesus de faktiske forhold og vår lengsel!
Vi kan ta med oss folk til Jesus!
Så tar Jesus seg av resten, han er veien til Gud! Og hver enkelt kan oppleve at Jesus lever i dag!
Bibelteksten:
«Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide» (Joh 12, 20 – 33).
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen
Kristus er verdens lys
Kristus er verdens lys – han og ingen annen,
født i vårt mørke, født som en av våre.
Når han er nær oss, er vår Far å finne.
Ære være Gud!
Kristus er verdens fred – han og ingen annen.
Vi som er hans, må elske våre søsken.
Kristus forener all Guds barneskare.
Ære være Gud!
Kristus er verdens liv – han og ingen annen.
Ofret for oss, forlatt av sine egne.
Frelseren lever med sin Far, den høye.
Ære være Gud!
Gud er vår jubelsang – han og ingen annen.
Gud vil vi prise, hellig og treenig.
Gud vil vi prise, Gud som er iblant oss.
Ære være Gud!
Tekst: F. Pratt Green/David Evans – Oversettelse: Per Lønning
Nr. 380 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar