Et Guds ord på veien

Tekstbetraktning for 18. søndag i treenighetstiden «Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham. Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer» (Matt 8, 14 – 17) . Fortellingen om Peters svigermor finner vi også i evangeliene etter Markus og Lukas, i tillegg til Matteus. Hos Markus og Lukas har man samlet flere hendelser under overskriften «En dag i Kapernaum». Og det er en forrykende dag som presenteres for oss av Markus og Lukas. Jesus helbreder syke, og han kaster ut onde ånder. Dagen var en sabbat, og den starter med at Jesus underviser i synagogen, hvor en mann som hadde en ond og uren ånd roper mot Jesus. Jesus setter mannen fri fra den onde påvirkninge

Tekstbetraktning for syttende søndag i treenighetstiden, 27. september 2020 «Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria

Tekstbetraktning for 16. søndag i treenighetstiden – 20. september 2020 Siden forlot (Jesus) Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale» (Mark 7, 31 – 37). Jesus gjorde et under. Det skjedde et himmelsk mirakel. På et eller annet vis grep Gud inn! Det står i teksten at folk førte den døve til Jesus og bad han legge hendene sine på

Tekstbetraktning for 15. søndag i treenighetstiden – 13. september 2020 «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud» (Fil 1, 9 – 11). Apostelgjerningene forteller at menigheten i Filippi ble grunnlagt nettopp av apostelen Paulus. Paulus hadde et syn der han ble bedt om å komme til Makedonia for å hjelpe. Og Paulus reiste! Menigheten i Filippi ble den første kristne menigheten i Europa. Den ble grunnlagt på begynnelsen av femtitallet etter Kristus, og brevet er skrevet omtrent ti år senere. Brevet er dermed skrevet 25-30 år etter at Jesus døde og sto opp. Når brevet skrives, planlegger Paulus å sende Timoteus til menigheten, og i begynnelsen av brevet hilser han både fra seg selv og Timoteus. Menigheten i Filippi betyr åpenbart noe særlig for Paulus, han

Tekstbetraktning for Vingårdssøndagen 6. september 2020 «For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’ Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de