En menighet i apostelens hjerte

Tekstbetraktning for 15. søndag i treenighetstiden – 13. september 2020

«Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud» (Fil 1, 9 – 11).

Apostelgjerningene forteller at menigheten i Filippi ble grunnlagt nettopp av apostelen Paulus.
Paulus hadde et syn der han ble bedt om å komme til Makedonia for å hjelpe.
Og Paulus reiste!

Menigheten i Filippi ble den første kristne menigheten i Europa.
Den ble grunnlagt på begynnelsen av femtitallet etter Kristus, og brevet er skrevet omtrent ti år senere. Brevet er dermed skrevet 25-30 år etter at Jesus døde og sto opp.

Når brevet skrives, planlegger Paulus å sende Timoteus til menigheten, og i begynnelsen av brevet hilser han både fra seg selv og Timoteus.
Menigheten i Filippi betyr åpenbart noe særlig for Paulus, han «ber for dem med glede». Og han er sikker på at Gud som begynte en god gjerning i dem vil fullføre denne «helt til Jesu Kristi dag».

Linjene i brevet som er søndagstekst er en bønn Paulus ber for dem. Han ber om at «deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft».
En interessant formulering!
Han ber ikke bare om at de må få innsikt og dømmekraft, men han knytter dette til kjærlighet.
Det sier oss noe. Innsikt og dømmekraft kan fort brukes feil om ikke det er kjærligheten som er drivkraft.
Det er fort gjort å stå for noe som er rett, men med feil perspektiv.
Grunnen til at Paulus ber om dette, er at de «skal forstå hva som er viktig og stå rene og uten feil på Kristi dag».
Lenger ute i brevet ber han filipperne om å la det samme sinnelag være i dem som var i Jesus.

Brevet er like aktuelt i dag.
Er det noe vi trenger, så er det innsikt og dømmekraft basert på kjærlighet.
Og vi trenger det Paulus kaller «å bli fylt av rettferds frukt».

Jesus sier vi skal elske våre fiender og gjøre godt mot dem som hater oss.
Han konkluderer: «Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige».

Måtte Gud gi oss nåde til å spre kjærlighetens og gledens evangelium i vår tid.

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen





Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn
Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn
og lyse for ham hver dag.
I hjem og i skole, i all min lek,
ham være til behag.

Omkved:
Et solskinnsbarn, et solskinnsbarn,
Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn.
Et solskinnsbarn, et solskinnsbarn,
ja, det vil jeg være for ham.

Gud vil jeg skal være så hjertegod
og snill mot alle her,
og vise hvor lykkelig og tilfreds
hans lille barn dog er.

Jeg Jesus vil bede at han meg må
bevare fra synd og skam.
Og hjelpe meg alltid å huske på
at jeg skal leve for ham.

Så vil jeg da være hans solskinnsbarn,
jeg kan om jeg bare vil,
og leve med Jesus hver dag og stund,
så hører jeg himlen til.

Nellie Talbot/Johan Lunde – nr. 738 i Frelsesarmeens sangbok 1977