Sterkere enn døden?
«Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham» (Joh 11, 17 – 29).
Dagens tekst er en del av en kjent fortelling fra evangeliene: Om da Jesus vekket opp Lasarus fra de døde.
Det er tre slike fortellinger i evangeliene. Hvert år er det en av disse fortellingene som er dagens tekst på denne søndagen i kirkeåret: Om Jairus’ datter, om enkens sønn i Nain og denne om Lasarus.
De har en slags progresjon i seg:
Jairus’ datter lå ennå i sin seng.
Enkens sønn i Nain lå på en båre, på vei mot graven.
Lasarus lå i graven, og hadde gjort det i flere dager.
Alle tre ble vekket tilbake til livet.
Neste gang man leser om en som står opp fra de døde, er det Jesus selv det handler om.
Hvorfor skjer ikke det samme i dag?
Hvorfor kunne Jesus vekke opp Jairus’ datter, men ikke Jensens datter?
Hvorfor kunne han vekke opp enkens sønn i Nain, men ikke enkens sønn i Nannestad?
Hvorfor kunne han vekke opp Lasarus fra Betania, men ikke Larsen fra Bodø?
Det må være lov å spørre slik når man står stilt overfor tap man selv har lidd: Foreldre, ektefeller, venner eller barn som man har mistet.
Blir noen vekket opp fra de døde i dag?
Vi hører nok slike fortellinger, men av en eller annen grunn skjer de alltid langt unna oss.
Uansett: Ingen av de tre som Jesus vakte opp fra de døde unnslapp døden «for bestandig».
Både Jairus’ datter, enkens sønn i Nain og Lasarus døde alle senere.
Paulus skrev til menigheten i Filippi: «Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning».
Og til menigheten i Roma skrev han: «Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til».
Men hvorfor har vi da tre slike fortellinger i evangeliene om at Jesus vekker opp døde?
Jo, de peker fram mot den oppstandelsen som er et kjernepunkt i evangeliet: Jesu oppstandelse påskemorgen.
Den vi alle har del i.
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad
Deg å få skoda
Deg å få skode er sæla å nå,
Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå;
ver du for tanken min dyraste skatt,
ljoset som strålar ved dag og ved natt!
Ver du min visdom, mi sanning og trøyst,
tal du det levande ord med di røyst!
Far, lat meg vere barn her hjå deg.
Kom til meg, Herre, ja bu du i meg!
Ver du i striden mitt skjold og mitt sverd;
ver du det merke som syner mitt verd,
livd for mi sjel, den tryggaste vakt;
lyft meg mot himlen, du makt i mi makt!
Rikdom og ære, som menneske gjev,
er ikkje meir enn den morknande vev
Du er min arv som varer til sist,
himmelske konge, det veit eg for visst
Konge i æva, å lat du meg då,
sigrande inn i ditt rike få gå!
Ver du mi tru, den vona eg ber
til eg får skode din herlegdom der
Tekst: Mary Byrne/Eleanur Hull - norsk tekst: Arve Brunvoll
Nr. 31 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar