Lønn som fortjent?

Tekstbetraktning for Vingårdssøndagen 6. september 2020

«For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste» (Matt 20, 1 – 16).

Man skal kanskje ikke bebreide de arbeiderne som hadde jobbet i vingården hele dagen at de reagerte da det viste seg at de som bare hadde jobbet et par timer, noen av dem bare én time, fikk samme lønn som de selv.
Trolig satt ordet «urettferdig» langt framme i pannebrasken deres.
Isolert sett hadde de ikke noe å klage over.
De fikk det som var avtalt, «tarifflønnen» var på én denar.
Det var en standard dagslønn på Jesu tid.
Men det er bare til den første gruppen at lønnen blir definert som en denar; til de andre sier bonden bare at de skal få «det som er rett».
Så det urettferdige, hvis man vil bruke det ordet, gikk ikke på at de som hadde vært der hele dagen fikk for lite, men på at de andre fikk for mye.

Denne søndagen kalles «vingårdssøndagen».
Både bibeltekster og forkynnelse fokuserer på arbeidet i «vingården», som er en bibelsk metafor for kirken.
Det er flere tekster der Jesus brukte vingården som et bilde på menigheten.
Han snakket om seg selv som vintreet og sin far som vingårdsmannen, for eksempel.

Lignelsen Jesus forteller her retter seg ikke først og fremst utover, men innover, mot disiplene.
Den lønnen disiplene kan regne med, er verken «resultatlønn» eller «timelønn», slik vi lett kan tenke i våre egne arbeidsforhold.
Så er det da heller ikke de som står ledige på torget og venter på en utfordring som lignelsen retter seg mot, men de som står midt i arbeidet.
Dette er ikke en fortelling om forholdene i arbeidslivet, men en lignelse om Guds rike.
«For himmelriket er likt…»; slik begynner Jesus sin fortelling.
Og i himmelriket er det én lønnsskala som gjelder: Den frelsens gave som er for alle, både de første og de siste.
Den skalaen heter nåde og barmhjertighet.

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad




Arbeid for natten kommer

Arbeid, for natten kommer, arbeid mens Gud gir tid.
Gi ham din ungdoms morgen, gi din dag med flid.
Ta ikke hånd fra plogen, høyt er ditt kristenkall.
Vid er den mark som venter, snart er solefall.

Arbeid, for natten kommer, bruk hvert et pund du fikk!
Tenk på hva Herren gav deg, nytt hvert øyeblikk.
Fyll hver en dag som flykter nidkjær for Herrens verk!
Overgi Gud din byrde, Herrens arm er sterk.

Arbeid, for natten kommer, hellig er livets krav.
Hva har du gitt til gjengjeld han som alt deg gav.
Lev til din Herres ære, ennå er tiden din.
Da skal, når dagen slokner, du til lys gå inn.

Tekst: Anna Louise Coghill - nr. 10 i Frelsesarmeens sangbok