Troens klare blikk

Tekstbetraktning for Domssøndagen/Kristi kongedag, 23. november, 2025

Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd ståend» (Joh 9, 39 – 41).
Det skjedde på et øyeblikk, en dag i vår.
Plutselig var synet på det høyre øyet, om ikke borte, så både redusert og uklart.
Jeg følte meg som han vi leser om i Markus-evangeliet, som syntes han så folk som lignet på trær gå omkring (Mark 8,24). Det er en medisinsk tilstand som jeg får behandling for, men som gjør at jeg ennå oppfatter meg som «halvblind».
Denne søndagen kalles både «domssøndagen» og «Kristi kongedag».
Prekenteksten handler om dom, mens fortellingsteksten handler om Jesus som konge, fra samtalen mellom ham og Pilatus. I prekenteksten er «blind» et nøkkelord.
Det var sosialt stigmatiserende å være blind i det samfunnet der Jesus levde og virket.
Å være blind var like mye et skjellsord som en diagnose.
Fariseerne burde derfor være begeistret når Jesus helbredet en blind, slik han hadde gjort i forkant av vår tekst.
I stedet ble de sinte. For han hadde jo helbredet på en sabbat; en helligdag!
Da måtte han jo være en synder!
Den blinde selv ville ikke delta i den diskusjonen. Han slo fast at «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg» (vers 25).
I salmen «Amazing Grace» gir presten John Newton det samme vitnesbyrdet; han var blind, men nå ser han. Hank Williams synger det samme i sin berømte sang: Han snuble rundt i mørket, men så kom Jesus, og da; «I saw the Light».
Da jeg var ung frelsessoldat på 1960-tallet, sang vi ofte:
«Gi meg troens klare blikk på Jesus,
så jeg ser det blødende Guds Lam».
Et klart blikk er en god ting i seg selv. Kan man feste det på noe som er godt og sant, er gevinsten og verdien enda høyre.
Som det heter videre i sangen jeg nevnte:
«For jeg vet at alt i denne verden
blekner når jeg får et blikk på ham
Ja, jeg vet fra dine dype sår
livets rike strømmer går»
Da ser vi lyset!
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

«Problemet» Jesus

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i fastetiden, 15. mars 202 6 «Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham» (Joh 11, 45 – 53). Dagens tekst forteller om det som skjedde etter at Je...
Les mer

Å mase på Gud

Bilde
Tekstbetraktning for andre søndag i fastetiden, 1. mars 202 6 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund (Matteus 15, 21 – 28). I en kristen bokhandel i London solgte de ulike bånd til å ha rundt håndleddet med forskjellige bokstavkoder vevd inn. På en plakat ku...
Les mer