Å mase på Gud

Tekstbetraktning for andre søndag i fastetiden, 1. mars 2026

Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.»
Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.»
Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund (Matteus 15, 21 – 28).

I en kristen bokhandel i London solgte de ulike bånd til å ha rundt håndleddet med forskjellige bokstavkoder vevd inn. På en plakat kunne man lese hva de ulike kodene var forkortelser for.
«WWJD» kjente jeg fra før: «What would Jesus do?» Hva ville Jesus gjort?
På det jeg kjøpte, sto det «PUSH» – «Pray until something happens». Be til det skjer noe.

«To push» på engelsk kan blant annet oversettes med «å mase».
Den kanaaneiske kvinnen i vår tekst hadde kanskje et slikt bånd rundt håndleddet?

Hun ga seg ikke, selv om Jesus først så ut til å ignorere henne, deretter til å avvise henne.
Det er nok de som vil si at kvinnen kom bedre ut av den samtalen enn Jesus gjorde.

En av lesetekstene denne søndagen handler om da Jakob kjempet med Gud gjennom en hel natt.
Da morgenen grydde, grep Jakob fatt i den ukjente mannen han hadde kjempet med, og sa: «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg!»
Jakob og kvinnen som ikke lot seg avvise av Jesus, hadde noe til felles: De ville ikke slippe taket i Herren.

«Dette er en fæl historie», leste jeg i en kommentar til denne teksten på en tekstbetraktningsside på nettet. «Det er to måter å reagere på denne teksten på. Enten kan vi glatte over de verste kantene for å forsvare Jesu gode navn og rykte, – eller så kan vi bevare teksten som den er, for dem som trenger den akkurat slik».
Men hvem er det som «trenger» en tekst om en avvisende Jesus?
Hvem er det som trenger en tekst om at Jesus ikke tar imot en mor som ber for sitt syke barn?
Men så er det visst noe som heter «troens trass» – det er å ikke godta at svaret uteblir når man ber.
I salmen «Det er makt i de foldede hender» blir vi minnet om dette, om svaret som kan drøye, og tålmodets lekse: Du som ber – du som maser på Gud: Ikke gi deg!
Den kanaaneiske kvinnen ga seg ikke! Og da er det som om noe går opp for Jesus: Her er det troen som taler! Her er det troens trass jeg hører! Troens mas.

Publisert som Søndagspreken på KPK.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Troens klare blikk

Lovsang er å skryte av Gud