Jesus skal komme igjen

Tekstbetraktning for sjette søndag i åpenbartingstiden, 9. februar 2025

Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Se, der er han’, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill. Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense (Mark 13, 21 - 27).
Det er få ting det har vært brukt så mye tid, krefter, tankekraft og kreativitet på ned gjennom kirkehistorien som når Jesus skal komme igjen.
Når Jesus advarte mot «falske profeter» og «falske messiaser», var det ord som ga mening for samtiden. De falske profetene var et fenomen fra gammeltestamentlig tid. De ga seg gjerne ut for å være Guds sendebud, men for det meste snakket de myndighetene og opinionen etter munnen.
Stod valget mellom det virkelig profetiske og det populære, behøvde man aldri å tvile på hvor en falsk profet ville lande.
I løpet av kirkehistorien har det vært gjort mange forsøk på å definere og artsbestemme falske profeter. I ettertid står noen av dem samtiden betraktet som «falske profeter», igjen som kirkehistoriens mest lysende skikkelser.

I vår tekst setter Jesus dette inn i et endetidsperspektiv.
Det er et kjennetegn på de siste tider at det blir en sterk, religiøs forvirring.
Ikke alle som har påberopt seg å være profet eller frelser, har hatt mandat til det. Ofte har det vært med noen høyst hjemmesnekrede tanker om tingene.
Apostelen Peter skrev om dem: «De skal lure inn vranglære som fører i fortapelsen, og til og med fornekte den Herre som har kjøpt dem fri» (2 Pet 2,1).

Det viktigste kjennetegnet på en falsk profet er at Jesus blir fornektet som frelser.
Man kan bruke fine og store ord om Jesu eksempel, om hans betydning og det verdifulle i hans budskap, men det er først når Jesus blir anerkjent som menneskenes frelser, han som kom for å forsone menneskene med Gud, at vi snakker om kristendom.

At Jesus skal komme igjen, er en forventning den kristne kirke har levd med gjennom hele sin historie.
Vi kan ikke vite og skal ikke vite når han skal komme igjen, men vi skal heller ikke glemme at han kommer igjen, slik han har lovet.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

Troens klare blikk

Bilde
Tekstbetraktning for Domssøndagen/Kristi kongedag, 23. november, 2025 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd ståend» (Joh 9, 39 – 41). Det skjedde på et øyeblikk, en dag i vår. Plutselig var synet på det høyre øyet, om ikke borte, så både redusert og uklart. Jeg følte meg som han vi leser om i Markus-evangeliet, som syntes han så folk som lignet på trær gå omkring (Mark 8,24). Det er en medisinsk tilstand som jeg får behandling for, men som gjør at jeg ennå oppfatter meg som «halvblind». Denne søndagen kalles både «domssøndagen» og «Kristi kongedag». Prekenteksten handler om dom, mens fortellingsteksten handler om Jesus som konge, fra samtalen mellom ham og Pilatus. I prekenteksten er «blind» et nøk...
Les mer

Lovsang er å skryte av Gud

Bilde
Juleandakt – tekstbetraktning for 4. søndag i advent, 21. desember, 2025 «Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid» (Luk 1, 46-55) . Maria er – i en eller annen form – et av de mest brukte kvinnenavnene i hele verden: Maria, Marie, Mari, Mary, May eller Miriam. Bare i Norge har mer enn 80.000 kvinner et navn som er avledet av Maria. D...
Les mer