Jesus taler om sin død og oppstandelse
(Jesus) tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.» Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa (Luk 18, 31 34).
Sangteksten kommer til meg: «Det var en som var villig å dø i mitt sted for at jeg skulle leve ved ham».
I dag er jeg glad for at jeg tidlig ble kjent med, og lærte meg sanger i sangboka. Frelsesarmeens sangbok blir ofte en andaktsbok for meg. Verset i sangen fortsetter slik: «Og til korset han gikk, hvor han kjøpte meg fri da han sonet min synd, det Guds Lam».
Dette var tredje gang som han talte om sin død, denne gang noe mer detaljert.
Hva hvis Jesus hadde sagt nei?
Hadde da Gud hatt en annen plan?
Jeg lar spørsmålene henge fordi Jesus visste hva han gikk til, og han gikk likevel.
Vi leser at de tolv disiplene blir tatt til side da de fikk høre Jesu ord, en metode Jesus ofte brukte overfor sine disipler når han har noe viktig å meddele.
Men de forstod ikke hva han mente, skriver Lukas. Det stred mot deres egen oppfatning av framtiden, det hele var ufattelig og utenkelig så deres forstand ble lukket. Evangeliet om Jesus er ufattelig, men ikke utrolig – for det går an å tro det!
For mange år siden talte Aril Edvardsen i et fellesmøte i Sjømannskolens aula her i Arendal. Budskapet var enkelt, «for å komme til tro, må du og jeg ha en åpenbaring».
Paulus skriver i Ef.1,17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.
Jesus visste hva som ventet ham i Jerusalem.
Det var her han skulle fullbyrde vår frelse.
Her skulle han ydmykes og lide korstreets død, men i stedet vant han en evig seier over den største fiende, djevelen.
Det var ingen som tok Jesu liv, han gav det frivillig!
Du og jeg kan gi vår takk tilbake og si som det står i koret:
Min synd er tilgivet, ja helt slettet ut!
Derfor vil jeg synge og prise min Gud.
Gud glemmer min synd der ved Golgata høyd.
Ja, han glemmer min synd, men erindrer meg.
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Øystein Bråstad
Det var en som var villig å dø i mitt sted
Det var en som var villig å dø i mitt sted
for at jeg skulle leve ved ham.
Og til korset han gikk, hvor han kjøpte meg fri
da han sonet min synd, det Guds Lam.
Omkved:
Hver en synd naglet fast, til hans kors naglet fast!
Hvilken byrde for min skyld han bar!
Hvilke kvaler han led da med døden han stred!
Han på korset min synd sonet har!
Han er mild og tålmodig som ingen på jord
mens for slagget han renser sitt gull.
Det er ingen fordømmelse, lyder hans ord,
men forløsning så fri og så full.
Under Frelserens bannet jeg glad skrider frem,
og som han er, skal jeg bli en gang.
Og på vegen dit opp, mot min evige hjem,
vil jeg prise ham høyt med min sang.
Tekst: Carrie Breck – Tone: Grant Colifax
Nr. 70 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar