«Med olje på lamper og kar»
«Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet. Men ved midnatt lød et rop: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: «Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.» «Nei», svarte de kloke, «det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!» Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke». Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen» (Matt 25, 1-13).
«Vi må ferdige stå,
brudedrakten ha på
og med olje i lampe og kar.
Snart så lyder det bud:
Du skal møte din Gud,
du skal se ham som sonoffer var!»
Slik heter det i en kjent sang.
«Olje i lamper og kar» - de ordene oppsummerer den lignelsen Jesus forteller her; en lignelse om himmelriket og om tidenes ende.
I teologien snakker man om «brudemystikken» i tekster som beskriver den kristne menighet som en brud og Kristus selv som brudgom. Dette er en av de tekstene. Et viktig poeng i slike tekster er dette: Å være våken når ropet lyder om at brudgommen kommer.
Ingen av de ti brudepikene var våkne da dette ropet lød.
De hadde sovnet.
Noen av oss har nok hørt: Vi må være våkne, som de fem kloke brudepikene.
Men ingen av dem var våkne.
Alle sov.
Det var ropet som vekket dem.
Forskjellen mellom de fem kloke og de fem ikke fullt så kloke lå altså ikke i at den ene gruppen sov og den andre var våken.
Forskjellen lå i at mens fem av dem fremdeles hadde olje på lampene sine og derfor kunne tenne den fakkelen de skulle møte brudgommen med, hadde de andre fem ikke noe olje igjen.
Deres lamper lot seg ikke tenne.
Hvordan skal så dette med oljen forstås?
Noen svarer at «oljen er et bilde på Den Hellige Ånd».
Men blir teksten noe enklere av det?
Betyr det at halvparten av de som kaller seg kristne, fem av ti, ikke har del i Den Hellige Ånd?
Det er kanskje noen som tenker slik, men jeg er ikke en av dem.
Det å være en kristen jo å være født på ny - ved Den Hellige Ånd.
Lignelsen om brudepikene handler om å være forberedt på at Jesus skal komme igjen.
Den kristne kirke har alltid ventet på dette.
Paulus ventet på Jesu gjenkomst; han var sikker på at det ville skje i hans levetid.
Senere har generasjon etter generasjon ventet på det samme. Det har vært kristne som har regnet ut nesten på dagen når dette skulle skje.
Selv er jeg mer og mer kommet til dette: Han får komme når han kommer!
Jeg er ikke opptatt av når han kommer, men jeg tror at han kommer.
For på ett tidspunkt kommer ropet til å lyde: Brudgommen kommer! Gå ham i møte!
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad
Deg å få skoda
Deg å få skode er sæla å nå,
Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå;
ver du for tanken min dyraste skatt,
ljoset som strålar ved dag og ved natt!
Ver du min visdom, mi sanning og trøyst,
tal du det levande ord med di røyst!
Far, lat meg vere barn her hjå deg.
Kom til meg, Herre, ja bu du i meg!
Ver du i striden mitt skjold og mitt sverd;
ver du det merke som syner mitt verd,
livd for mi sjel, den tryggaste vakt;
lyft meg mot himlen, du makt i mi makt!
Rikdom og ære, som menneske gjev,
er ikkje meir enn den morknande vev.
Du er min arv som varer til sist,
himmelske konge, det veit eg for visst.
Konge i æva, å lat du meg då,
sigrande inn i ditt rike få gå!
Ver du mi tru, den vona eg ber
til eg får skode din herlegdom der.
Mary Byrne/Eleanor Hull - no. tekst: Arve Brunvoll
Irsk folketone
Nr. 31 i Frelsesarmeens sangbok<br>
Kommentarer
Legg inn en kommentar