Et Guds ord på veien

Tekstbetraktning for 19. søndag i treenighetstiden «Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?» De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?» Nei, ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det. Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde» (5 Mos 30, 11-15). Da jeg gikk i folkeskolen var det å lære ting utenat en velkjent og anerkjent pedagogisk arbeidsmåte. Vi lærte sanger og salmer utenat, vi lærte både andre tekster og andre kjensgjerninger på samme måte. Da vi senere skulle lære engelsk, oppdaget vi – eller i hvert fall jeg – at på dette språket heter det å lære utenat «to know by heart» - å kunne (eller kjenne) med hjertet. I blant annet engelskspråk

Tekstbetraktning for 18. søndag i treenighetstiden Dagens bibelfortelling finner sted i byen Kapernaum. Allerede i kapittel 4 forteller Matteus at Jesus bosatte seg i Kapernaum, men at han reiste rundt i hele Galilea og forkynte evangeliet om Riket og helbreda sykdom og plage hos folket. Det fortelles at ryktet om ham spredte seg i hele Syria, og at store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis, fra Jerusalem, Judea og landet bortenfor Jordan. Matteus plasserer fortellingen om offiseren i Kapernaum like etter Bergprekenen. Jesus går ned fra fjellet, helbreder en spedalsk og går inn i Kapernaum. Mens han er på vei inn i byen møter han en offiser som ber ham om hjelp. Han ber ikke for seg selv, men for tjenestegutten sin. Gutten lå lam hjemme med store smerter. Jesus tilbyr seg øyeblikkelig å komme å helbrede ham. På tross av at denne offiseren nok tjente den romerske okkupasjonsmakten. Offiseren svarer ikke som vi kunne forvente. Han sier i stedet at han ikke er ver

Tekstbetraktning for 17. søndag i treenighetstiden, 19. september 2021 Bibeltekst: «Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring» (Luk 7, 11-17) . Det er tre fortellinger i evangeliene om at Jesus vekker opp døde. Hvert år er det en av disse fortellingene som er dagens tekst på denne søndagen i kirkeåret: De t

Tekstbetraktning for 16. søndag i treenighetstiden, 12. september 2021 «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere» (Matt 5, 10-12) . Denne teksten avslutter den delen av Bergprekenen som kalles «saligprisningene». Fra Matt 5, 3 gir Jesus først sju beskrivelser av hvem de salige er, og så er dagens tekst den åttende og niende av disse. De skiller seg ut fra de andre ved at de forsterkes og begrunnes utover den begrunnelsen de andre får. Så som «Salige er de som sørger, for de skal trøstes» i vers 4 og «Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet» i vers 7. I 1942 kunne Det norske misjonsselskap feire sitt 100-årsjubileum. Da skrev Ronald Fangen salmen «Guds menighet er jordens største under». I det tredje og siste ver

Tekstbetraktning for 15. søndag i treenighetstiden Når dagens tekst begynner er Jesus ferdig med en debatt med en lovkyndig om hvem som er «vår neste». I stedet for å argumentere forteller han den lovkyndige historien om den barmhjertige samaritan, og den lovkyndige forstår at «vår neste» er noe mer enn vårt folk, vår familie eller våre venner. Vår respekt og kjærlighet omfatter alle. Da han dro videre kom han til en landsby der han tok inn hos Marta og hennes søster Maria. Marta var travelt opptatt med å stelle i stand, hun hadde jo fått viktige gjester, Jesus og følget hans. Maria satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til det han fortalte. Marta ble naturlig nok sur på søstera som ikke hjalp henne med å stelle i stand. Hun ville gjerne ha Jesu støtte til å få Maria i gang med å hjelpe til. Jesu svar er kanskje litt underlig i en situasjon der han er gjest i huset. Han sier til Marta at hun gjør seg «strev og møye med mange ting». Og han konkluderer: «Ett er nødvendig. Mar