Sterkere enn døden
Bibeltekst:
«Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring» (Luk 7, 11-17).
Det er tre fortellinger i evangeliene om at Jesus vekker opp døde.
Hvert år er det en av disse fortellingene som er dagens tekst på denne søndagen i kirkeåret: De tre er dagens tekst, den om enkens sønn i Nain, den om datteren til Jairus og fortellingen om Lasarus.
De har en slags progresjon i seg:
Jairus’ datter lå ennå i sin seng.
Enkens sønn i Nain lå på en båre, på vei mot graven.
Lasarus lå i graven, og hadde gjort det i flere dager.
Alle tre ble vekket tilbake til livet.
Neste gang man leser i evangeliene om en som står opp fra de døde, er det Jesus selv det handler om.
Hvorfor skjer ikke det samme i dag?
Hvorfor kunne Jesus vekke opp Jairus’ datter, men ikke Jensens datter?
Hvorfor kunne han vekke opp enkens sønn i Nain, men ikke enkens sønn i Nannestad?
Hvorfor kunne han vekke opp Lasarus fra Betania, men ikke Larsen fra Bodø?
Det må være lov å spørre slik når man står stilt overfor tap man selv har lidd: Foreldre, ektefeller, venner eller barn som man har mistet.
Blir noen vekket opp fra de døde i dag?
Vi hører nok slike fortellinger, men av en eller annen grunn skjer de alltid langt unna oss.
Uansett: Ingen av de tre som Jesus vakte opp fra de døde unnslapp døden «for bestandig». Både Jairus’ datter, enkens sønn i Nain og Lasarus døde alle senere.
Paulus skrev til menigheten i Filippi: «Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning».
Og til menigheten i Roma skrev han: «Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til».
Men hvorfor har vi da tre slike fortellinger i evangeliene om at Jesus vekker opp døde?
Jo, de peker fram mot den oppstandelsen som er et kjernepunkt i evangeliet: Jesu oppstandelse påskemorgen.
Den vi alle har del i.
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad
Deg være ære
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever! Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger: Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger, Kristus Herre er!
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det: Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære, seier er hans vei,
evig skal han regjere, aldri frykter jeg.
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Tekst: Edmond L. Budry/Arne Fjellberg
Tone: Georg Friedrich Händel – Nr. 30 I Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar