Salighet og trengsel
«Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere» (Matt 5, 10-12).
Denne teksten avslutter den delen av Bergprekenen som kalles «saligprisningene».
Fra Matt 5, 3 gir Jesus først sju beskrivelser av hvem de salige er, og så er dagens tekst den åttende og niende av disse. De skiller seg ut fra de andre ved at de forsterkes og begrunnes utover den begrunnelsen de andre får. Så som «Salige er de som sørger, for de skal trøstes» i vers 4 og «Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet» i vers 7.
I 1942 kunne Det norske misjonsselskap feire sitt 100-årsjubileum.
Da skrev Ronald Fangen salmen «Guds menighet er jordens største under».
I det tredje og siste verset heter det:
«Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel,
men kjemp frimodig - se, Jeg kommer snart!»
Det har vært mange ulike opplevelser av hva forfølgelse og/eller trengsel er eller kan være i løpet av kirkens historie.
Graden av det varierer også sterkt fra land til land og fra miljø til miljø.
I perioder har det gått «på livet løs» å bekjenne Jesu navn, og i mange områder er det slik fremdeles.
Samtidig er «forfølgelse» er veldig «stort» og dramatisk ord som ikke skal brukes i utrengsmål. Langt fra all «motstand» man møter som kristen kan kalles «forfølgelse».
Begge lesetekstene denne søndagen handler om dette.
Apostelen Peter skriver i ett av sine brev: «Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet», men oppfordrer de kristne til å juble av glede når det skjer. Men samtidig advarer han mot å havne i situasjoner der det er grunn til å kritisere: «Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet» (1 Pet 4, 16).
Også salmisten møtte slike utfordringer: «Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg?» (Salme 13, 2). Men han avslutter med frimodighet: «Men jeg setter min lit til din miskunn, mitt hjerte skal juble over din frelse» (v. 6).
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad
Guds menighet er jordens største under
Guds menighet er jordens største under!
Mens verdens skikkelse i hast forgår,
er Kristus i all evighet den samme,
og fast hans rike på sin klippe står.
Mens verdens riker stiger og de synker,
går kirken mot fullkommenhetens vår.
Så kommer dagen da alt hat skal smelte,
som sne og is for sol og sommervær.
Da faller Satans makt, da skal hans velde,
gi tapt for dem som strider i Guds hær.
Med jubel skal de høste hva de sådde,
og salige få se ham som han er.
Å hellig håp! Å sanne, sikre løfte,
fra ham som aldri skifter sinn og art!
Er natten lang, er kampen full av kvaler, som morgenstjernen lyser løftet klart.
Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel,
men kjemp frimodig - se, Jeg kommer snart!
Tekst: Ronald Fangen – Tone: Arnfinn Øien
Nr. 180 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar