Et Guds ord på veien

Tekstbetraktning for femte søndag i påsketiden, 2. mai 2021 Jesus brukte ofte lignelser i sin undervisning, og i det som er denne søndagens prekentekst bruker han to slike: Lignelsen om sennepsfrøet og lignelsen om surdeigen. Sennepsfrøet (se illustrasjonen) er en lignelse Jesus må ha vært glad i. Fem ganger bruker han det som beskrivelse av troen eller når han skal si noe om Guds rike. Vi kan med andre ord snakke om sennepsfrøets målestokk! Det finnes store frø i naturen, som en potet eller ei nøtt. Det er frø vi ikke har problemer med å se eller kjenne igjen. Men det er ikke slike store frø som er Gudsrikets målestokk. I stedet bruker Jesus det minste av alle frø som modell når han skal beskrive Guds rike. Troen er som et sennepsfrø! Guds rike er som et sennepsfrø. Men Jesus velger også et annet bilde for å si noe om Guds rike. Med det bildet flytter han seg ut fra åkeren og inn på kjøkkenet: Guds rike er som en surdeig. Surdeig var datidens hevemiddel når man sk

I vinter hadde vi et spennende møte i korpsrådet. Vi snakka sammen om hvilke drømmer vi hadde for korpset vårt. Det kom fram mye forskjellig, og de aller fleste nevnte håpet om at huset måtte fylles av mennesker, liv og lyd i en eller annen form igjen. Det kom flere konkrete forslag til samlinger og prosjekt, både slike vi hadde hatt det før, og nye måter å samles på. Når jeg tenker på det i dag, er ikke tanken så konkret på aktivitet. Jeg drømmer om at vi har plass til alle, og at alle blir tatt godt imot. Jeg drømmer om et korps med rom for Guds ord og bønn. At vi er et korps der Jesu kjærlighet får virke blant oss. Det er fint med fellesskap der andre er sterke når jeg er svak, og hvor vi kan utfylle hverandre. Jeg trenger mennesker rundt meg som er trofaste i bønn, som har evne til stillhet, og evne til å se når noen trenger støtte. Vi trenger å sette spor i nærmiljø i byen og i naboskap, og heie fram det gode hos hverandre. Er kjærlighetsbudet som Jesus gir i dagen

Tekstbetraktning for tredje søndag i påsketiden, 18. april 2021 Jeg synes de som arbeider med bibeloversettelser til et mer moderne språk gjør en fin jobb, men jeg har altså vanskelig for å gi slipp på uttrykket «den gode hyrde». Det er en formulering jeg vokste opp med, og som jeg er glad i. Et kjapt søk på nettbibelen forteller meg at ordet «hyrde» fremdeles brukes ni ganger i den nyeste bibeloversettelsen, mens ordet «gjeter» brukes 53 ganger. I den bibelutgaven jeg vokste opp med var det omvendt: «Hyrde» ble brukt 37 ganger og «gjeter» bare sju. Hyrde eller gjeter – det var et viktig yrke i det gamle Israel, og er omtalt flere ganger i Bibelen. Allerede i urhistorien finner vi gjeteren Abel. Den senere kong David var gjeter, og brukte dette motivet i kanskje den vakreste salmen i hele Bibelen. I kongetida entret den strenge profeten Amos arenaen – gjeter, han også. Den tredje søndagen i påsketiden kalles også for «hyrdesøndagen». Det gjenspeiles i bibeltekstene for de

Tekstbetraktning for 2. søndag i påsketiden - 11. april 2021 Bibelteksten for denne søndagen kalles iblant for «Peters konfirmasjon». Det er en betegnelse som henger igjen fra den gang da man ved konfirmasjonen ble stilt tre konkrete spørsmål om tro, som man så måtte svare på. Denne teksten må forstås i sammenheng med to andre kjente tekster, nemlig om Peters bekjennelse og om Peters fornektelse. Da Jesus spurte disiplene hvem disiplene mente han var, svarte Peter på vegne av dem alle: «Du er Messias, den levende Guds Sønn». Men da Jesus var tatt til fange og Peter ble spurt om ikke han hadde vært sammen med ham, nektet han både én og tre ganger for at han kjente Jesus. Disse to fortellingene er ytterpunktene i beretningen om forholdet mellom Jesus og Peter. Nettopp derfor er beretningen om Peters konfirmasjon så viktig. Her får Peter sette ord på det han tenker, mener, føler og tror: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Slik får han også tatt et oppgjør båd

Tekstbetraktning for 1. påskedag - 4. april 2021 Det var ingen direkte øyenvitner til Jesu oppstandelse. Det måtte da ha vært vaktene som skulle passe på graven, og de svimte av allerede da tingene begynte å skje. Salmedikteren Johan Nordahl Bruun skildrer det slik: «Lynet blinker, jorden bever, graven brast, og Jesus lever!» Ikke rart de svimte av! Ut fra bibelteksten kan det virke som om vaktene lå i koma mens engelen snakket med de to kvinnene, som begge het Maria. Den ene av dem, Maria Magdalena, er på mange måter oppstandelsesfortellingens kvinnelige hovedperson. Hun har gitt inspirasjon til den kanskje mest brukte påskemorgensalmen vi har, og samtalen mellom henne og Jesus i Johannes-evangeliet, er en av Det nye testamentets vakreste tekster. Hun som kalles «den andre Maria» var mor til to av Jesu disipler, nemlig Jakob og Johannes. Etter samtalen med engelen, fikk de to kvinnene møte Jesus. Hvor var vaktene da? Lå de fremdeles i svime, eller hadde de sneket seg av g