Porten og hyrden
Jeg synes de som arbeider med bibeloversettelser til et mer moderne språk gjør en fin jobb, men jeg har altså vanskelig for å gi slipp på uttrykket «den gode hyrde».
Det er en formulering jeg vokste opp med, og som jeg er glad i. Et kjapt søk på nettbibelen forteller meg at ordet «hyrde» fremdeles brukes ni ganger i den nyeste bibeloversettelsen, mens ordet «gjeter» brukes 53 ganger.
I den bibelutgaven jeg vokste opp med var det omvendt: «Hyrde» ble brukt 37 ganger og «gjeter» bare sju.
Hyrde eller gjeter – det var et viktig yrke i det gamle Israel, og er omtalt flere ganger i Bibelen.
Allerede i urhistorien finner vi gjeteren Abel.
Den senere kong David var gjeter, og brukte dette motivet i kanskje den vakreste salmen i hele Bibelen.
I kongetida entret den strenge profeten Amos arenaen – gjeter, han også.
Den tredje søndagen i påsketiden kalles også for «hyrdesøndagen». Det gjenspeiles i bibeltekstene for denne dagen.
Teksten for årets gjetersøndag er første del av det vi kanskje kan kalle en syklus med lignelser fra Jesus, bygd på gjetermotivet. Fra vers 11 og utover utdyper Jesus dette med «Den gode hyrde».
Å være gjeter var ikke et yrke uten risiko. Når fårene var samlet for natten, var det i en innhegning med en forholdsvis smal inngang. I den inngangen satte gjeteren seg så ned. Han ble rett og slett en levende port.
Jesus sier da også, litt senere i dette kapitlet, en god gjeter må være beredt til å gi sitt liv for flokken sin.
I disse tekstene beskriver Jesus motsetningene til den gode og sanne hyrden.
Det kan være den som bare er en leiekar, det kan være den som er tyv og det kan være den fremmede; den som gir seg ut for å være hyrde, men ikke er det.
Det finnes en gammel fortelling – det er nok bare en legende - om en kristen eremitt som en natt fikk besøk av en lysende og imponerende skikkelse.
Eremitten ville gjerne vite hvem gjesten var.
- Jeg er Messias, sa den fremmede.
- Vis meg naglemerkene dine, svarte eremitten.
Da forsvant gjesten.
I 1901 satt en mer enn 80 år gammel Fanny Crosby og skrev sangen «When my lifework is ended».
Nils Lavik oversatte den til nynorsk. Her heter det i omkvedet:
«Eg skal kjenne, kjenna honom
På det merket som han i handa ber».
Hyrden og portvakten er han som har naglemerkene; han som kjenner det enkelte fåret og som har gitt sitt liv for hver enkelt av dem.
Bibelteksten:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»
Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod» (Joh 10, 1-10).
Det er en port som åpen står
Det er en port som åpen står
inn til de gylne saler,
der glansen som fra korset går
om Jesu nåde taler.
Omkved:
Å, dyp av nåde, Gud fra deg
at porten åpnet ble for meg.
For meg, for meg,
den åpnet ble for meg.
Ja, åpnet ble den for hver sjel,
Guds frelse er den samme
for rik og fattig, fri og trell,
for hver nasjon og stamme.
Så kjemp alvorlig, treng deg inn
mens nådens dør er åpen.
Ta striden opp og sei’ren vinn
med Herrens egne våpen.
Ved dødens port vi legger ned
det kors vi her må bære,
og livets krans i evig fred
blir vår til Herrens ære.
Tekst: Lydia Baxter – Norsk tekst: Elevine Heede
Frelsesarmeens sangbok, nr. 49
Kommentarer
Legg inn en kommentar