Sennepsfrøets målestokk – surdeigens lov

Tekstbetraktning for femte søndag i påsketiden, 2. mai 2021

Jesus brukte ofte lignelser i sin undervisning, og i det som er denne søndagens prekentekst bruker han to slike: Lignelsen om sennepsfrøet og lignelsen om surdeigen.
Sennepsfrøet (se illustrasjonen) er en lignelse Jesus må ha vært glad i.
Fem ganger bruker han det som beskrivelse av troen eller når han skal si noe om Guds rike. Vi kan med andre ord snakke om sennepsfrøets målestokk!

Det finnes store frø i naturen, som en potet eller ei nøtt.
Det er frø vi ikke har problemer med å se eller kjenne igjen.
Men det er ikke slike store frø som er Gudsrikets målestokk.
I stedet bruker Jesus det minste av alle frø som modell når han skal beskrive Guds rike.
Troen er som et sennepsfrø! Guds rike er som et sennepsfrø.

Men Jesus velger også et annet bilde for å si noe om Guds rike.
Med det bildet flytter han seg ut fra åkeren og inn på kjøkkenet: Guds rike er som en surdeig.
Surdeig var datidens hevemiddel når man skulle bake – mange bruker det fortsatt.
Det er vanlig deig som er blitt gjæret og som så blandes inn i melet man skal bake med.
Det er effektivt.
«Tre mål mel» skal tilsvare mer enn 35 liter mel. En liten klump surdeig gjennomsyrer mye mel.

Det er mange måter man kan merke surdeigseffekten fra Guds rike på.
Det hadde vært vekkelse på Frelsesarmeen «et sted i Norge», og en ung mann hadde tatt imot Jesus. Men det tok litt tid før han fikk samlet mot til å fortelle kollegene sine om det.
– Men det har vi da skjønt, svarte de. – Du har jo helt sluttet å banne!
Surdeigen hadde hatt sin virkning.

Sennepsfrøets målestokk og surdeigens lov.
Det er to av kjennetegnene på Guds rike.
Det er kjennetegn med mye sprengkraft i seg.
Det lille ordet om Jesus, den enkle kjærlighetshandlingen – og den sterke effekten disse kan ha.
Sennepsfrøet gjør sitt og surdeigen gjør sitt.
Slik er Guds rike.

Bibelteksten:
«Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.»
Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret» (Luk 13, 18-21).

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad

Kom, Gud, med kraftens ånd
Kom, Gud, med kraftens Ånd,
gi den til meg.
Bind meg med evig bånd
kun fast til deg.
Sjelen, den skriker ut:
«Helt vil jeg bli for Gud!»
Kle meg i høytidsskrud
ren som din brud.

Ventende dagens gry
speider jeg ut.
Kom, gi meg lys på ny,
møt meg, min Gud.
Vis meg en banet vei
hvor synd ei sårer meg,
hvor hjertet hyller deg.
Møt meg, min Gud!

Herre, jeg bringer deg
hjerte og liv.
Glad vil jeg gå din vei,
nåden meg gi.
Før meg fra ørk’nens sand
til hvilens Kana’an.
Sett du min sjel i brann,
alt for meg bli.

Tekst: Carl Breien – Nr. 364 i Frelsesarmeens sangbok

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

Bilde
Tekstbetraktning for 4. søndag i treenighetstiden, 16. juni, 2024 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort» (Matt 16, 24 - 27). Frelsesarmeens emblem er svært rikt på symbolikk med både krone, sverd og kors. Jeg skulle forklare all denne symbolikken for en som ikke var fortrolig med den, og det ble kanskje litt mye informasjon på en gang. – Men jeg tror jeg skjønner korset, sa han. Korset er et sentralt symbol i den kristne tro. Korset er noe alle kristne har felles, selv om det kan være ulikt utformet. Men kan man «skjønne» k
Les mer

«Betesda er åpen»

Bilde
Tekstbetraktning for femte søndag i åpenbaringstiden, 29. januar 2022 «Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denn
Les mer

Evangeliets kontraster

Bilde
Tekstbetraktning for søndag før pinse, 12. mai, 2024 «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud» (Joh 3, 16 - 21). Prekenteksten for søndag før pinse er en tekst med mange kontraster. Jesus nærmest ramser dem opp: Fortapelse kontra evig liv. Dom kontra frelse. Lys kontra mørke. Det onde kontra sannheten. Teksten begynner
Les mer