Sennepsfrøets målestokk – surdeigens lov

Tekstbetraktning for femte søndag i påsketiden, 2. mai 2021

Jesus brukte ofte lignelser i sin undervisning, og i det som er denne søndagens prekentekst bruker han to slike: Lignelsen om sennepsfrøet og lignelsen om surdeigen.

Sennepsfrøet (se illustrasjonen) er en lignelse Jesus må ha vært glad i.
Fem ganger bruker han det som beskrivelse av troen eller når han skal si noe om Guds rike. Vi kan med andre ord snakke om sennepsfrøets målestokk!

Det finnes store frø i naturen, som en potet eller ei nøtt.
Det er frø vi ikke har problemer med å se eller kjenne igjen.
Men det er ikke slike store frø som er Gudsrikets målestokk.
I stedet bruker Jesus det minste av alle frø som modell når han skal beskrive Guds rike.
Troen er som et sennepsfrø! Guds rike er som et sennepsfrø.

Men Jesus velger også et annet bilde for å si noe om Guds rike.
Med det bildet flytter han seg ut fra åkeren og inn på kjøkkenet: Guds rike er som en surdeig.
Surdeig var datidens hevemiddel når man skulle bake – mange bruker det fortsatt.
Det er vanlig deig som er blitt gjæret og som så blandes inn i melet man skal bake med.
Det er effektivt.
«Tre mål mel» skal tilsvare mer enn 35 liter mel. En liten klump surdeig gjennomsyrer mye mel.

Det er mange måter man kan merke surdeigseffekten fra Guds rike på.
Det hadde vært vekkelse på Frelsesarmeen «et sted i Norge», og en ung mann hadde tatt imot Jesus. Men det tok litt tid før han fikk samlet mot til å fortelle kollegene sine om det.
– Men det har vi da skjønt, svarte de. – Du har jo helt sluttet å banne!
Surdeigen hadde hatt sin virkning.

Sennepsfrøets målestokk og surdeigens lov.
Det er to av kjennetegnene på Guds rike.
Det er kjennetegn med mye sprengkraft i seg.
Det lille ordet om Jesus, den enkle kjærlighetshandlingen – og den sterke effekten disse kan ha.
Sennepsfrøet gjør sitt og surdeigen gjør sitt.
Slik er Guds rike.

Bibelteksten:
«Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.»
Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret» (Luk 13, 18-21)
.

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad


Kom, Gud, med kraftens ånd
Kom, Gud, med kraftens Ånd,
gi den til meg.
Bind meg med evig bånd
kun fast til deg.
Sjelen, den skriker ut:
«Helt vil jeg bli for Gud!»
Kle meg i høytidsskrud
ren som din brud.

Ventende dagens gry
speider jeg ut.
Kom, gi meg lys på ny,
møt meg, min Gud.
Vis meg en banet vei
hvor synd ei sårer meg,
hvor hjertet hyller deg.
Møt meg, min Gud!

Herre, jeg bringer deg
hjerte og liv.
Glad vil jeg gå din vei,
nåden meg gi.
Før meg fra ørk’nens sand
til hvilens Kana’an.
Sett du min sjel i brann,
alt for meg bli.

Tekst: Carl Breien – Nr. 364 i Frelsesarmeens sangbok

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

«Betesda er åpen»

Evangeliets kontraster