Et Guds ord på veien

Tekstbetraktning for første søndag i advent – 29. november 2020 «(Jesus) kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på». Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn» (Luk 4, 16 – 22a) . Det er første søndag i advent – det kirkelige nyttår. Teksten vår er om Jesu første offentlige framtreden. Her leser han en tekst fra profeten Jesaia, og erklærer

Tekstbetraktning for Domssøndagen/Kristi kongedag, 22. november 2020 «Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?» Og

Tekstbetraktning for 24. søndag i treenighetstiden Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.» Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige» (Joh 6, 63-69). Dette sjette kapitlet i Johannes-evangeliet viser hvor fort folkemeninga snur. I begynnelsen av kapitlet vil en folkemengde gjøre Jesus til konge og i siste del er det med nød og neppe noen som vil følge ham. Det var miraklet som skjedde da Jesus mettet «omkring 5000 menn» som førte til at folkemengden konkluderte med at Jesus m

Tekstbetraktning for 23. søndag i treenighetstiden, 8. november 2020 «Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første» (Mark 10, 28-31) . «What’s in it for me?» - «Hva har jeg igjen for det?» Det er spørsmål som ofte stilles, og om vi ikke har stilt dem selv, har vi sikkert hørt dem. Man presenteres for et tilbud eller en utfordring, og så er responsen: «Hva har jeg igjen for det?» Eller: «Har jeg noe igjen for det?» At Peter stilte dette spørsmålet må ses i det vi kan kalle «en historisk sammenheng» - for hva hadde skjedd rett fø