Kostnad eller utbytte?
«Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første» (Mark 10, 28-31).
«What’s in it for me?» - «Hva har jeg igjen for det?»
Det er spørsmål som ofte stilles, og om vi ikke har stilt dem selv, har vi sikkert hørt dem.
Man presenteres for et tilbud eller en utfordring, og så er responsen: «Hva har jeg igjen for det?» Eller: «Har jeg noe igjen for det?»
At Peter stilte dette spørsmålet må ses i det vi kan kalle «en historisk sammenheng» - for hva hadde skjedd rett før Peter spurte?
Da hadde Jesus hatt en samtale med ham som vi gjerne kaller «den rike unge mann».
I valget mellom rikdommen og det evige liv, valgte han – om enn med sorg – rikdommen, og Jesus nevnte kamelen og nåløyet for å beskrive det dilemmaet.
Og så våkner Peter: «Hva med oss, da?» Vi som har forlatt alt for å følge deg – hva har vi igjen for det?
Det er mange tekster i Bibelen som handler om at Gud lønner, belønner og velsigner både lydighet, trofasthet og tjenestevillighet.
Men de tekstene skal ikke leses i et slags «kost-nytte»-perspektiv eller forstås som om kostnad og utbytte henger sammen.
Jesus svarte som han gjorde for at disiplene skulle få åpnet øynene sine for at det finnes andre og større rikdommer enn de jordiske.
Så er ikke Jesus fremmed for at de vil koste noe å følge ham og å tro på ham.
Men det vil koste mer å la det være.
Og han sier at den som forlater «alt» for å følge ham, skal ikke mangle det han eller hun forlater.
Det er her han nevner det å få «hundre ganger så mye igjen».
Det forteller at om Gud «tar» noe fra oss, gir han tilbake mange ganger.
I en kjent sang heter det om Guds kjærlighet til oss:
«Den tørrer tåren som den skapte og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mere enn den tok».
«Lønn» i bibelsk forstand handler ikke om å få oppgjør for en vare eller en tjeneste.
Lønnen gis ut fra Guds godhet – ikke fortjenestelønn, men nådelønn. Ikke minst i lignelsen om arbeiderne i vingården ser vi dette.
For dagens norsk kristne gir det liten mening å være opptatt av hva man måtte ha forsaket for å følge Jesus.
Men ikke langt unna oss lever det kristne der det å tro på Jesus bokstavelig talt kan koste «alt» - også livet.
Tro om det ikke er disse Jesus tenker på når han i det som er den siste setningen i dagens tekst sier: «Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første»?
Lær meg å kjenne dine veier
Lær meg å kjenne dine veie
og gå dem trøstig skritt for skritt!
Jeg vet at hva jeg fikk i eie,
er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede,
jeg aldri feil på målet ser,
og for hvert håp som dør her nede,
får jeg et håp i himlen mer.
Lær meg å kjenne dine tanker
og øves i å tenke dem!
Og når i angst mitt hjerte banker,
da må du kalle motet frem.
Når jeg har tenkt meg trett til døden,
si så hva du har tenkt, å Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
bak tvil og vånde veller ut.
Men lær meg fremfor alt å kjenne
din grenseløse kjærlighet,
den som kan tusen stjerner tenne
når lykkens sol for meg går ned.
Den tørrer tåren som den skapte
og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte,
den gir oss mere enn den tok.
Tekst: Jakob Paulli – Nr. 404 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar