Jesu programerklæring

Tekstbetraktning for første søndag i advent – 29. november 2020

«(Jesus) kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på». Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn» (Luk 4, 16 – 22a)
.

Det er første søndag i advent – det kirkelige nyttår.
Teksten vår er om Jesu første offentlige framtreden. Her leser han en tekst fra profeten Jesaia, og erklærer så: «I dag har dette gått i oppfyllelse mens dere hørte på».
Jesaia-teksten var en profeti om Messias.
Når Jesus sier at teksten nå er oppfylt, sier han også at det er han som er Messias.
Han kommer rett og slett med en programerklæring.
Jesu program er å forkynne et gledesbudskap.
Dette programmet består av tre prioriterte områder:
1) At fanger skal settes fri!
Ordet «fanger» får oss til å tenke på fengsler. Jeg har holdt andakt i fengsler noen ganger.
Men fangenskap er så mange ting.
Det kan være frykt for ting – fobier. Mørkredd. Redd for hunder. Redd for torden og uvær.
Man kan være fanget av sitt eget humør, sitt temperament.
Man kan være fanget av sykdom, man kan være fanget av sorg, man kan være fanget av synd.
Det er disse Jesus taler til når han sier at fanger skal få frihet!
2) At blinde skal få syn.
I evangeliene leser vi om blinde som fikk synet igjen, men det er ikke dette Jesus snakker om i denne teksten.
Jesus snakker om å kunne se Gud, se Guds lys, se Guds vilje.
3) At undertrykte skal settes fri.
Hva er forskjellen mellom det å være fange og det å være undertrykt?
Et fangenskap kan være noe vi har ført oss selv inn i, men undertrykkelse er noe andre påfører oss.
Andre mennesker. Andre strukturer. Andre maktforhold.
Jesus har et ord til de undertrykte: De skal settes fri!
Gud er ingen undertrykkende Gud, han er en frigjørende Gud.
Evangeliet er ikke et budskap om undertrykkelse, det er et budskap om frigjøring.

Dette kan skje fordi Jesus roper ut et nådens år fra Herren!
Det er her sprengkraften og dynamikken i evangeliet ligger.
Evangeliet er et ord om nåde.
Der er sprengkraften!
Den sprengkraft som kan bryte opp fengselsmurer.
Den sprengkraft som kan fjerne mørke og blindhet.
Den sprengkraft som fjerne undertrykkende strukturer.
Den sprengkraften heter nåde.
Jesus oppfyller sin programerklæring. Han leverer! Nådeåret er her!



Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad








En adventsvise
Melodi: «The Old Folks at Home» (også kjent som «Swanee River»)


Hør på det ord som Jesus taler:
Frihet og fred.
Han gir oss gledesbud fra Herren,
og bringer him’len hit ned.

Omkved:
Undertrykte skal få frihet,
blinde skal få se.
Hør nå: Et nådens år fra Herren!
Gud, hør vår bønn, la det skje.

Salvet med kraft fra himlens kilde,
nåde fra Gud.
Kalt til å vitne om Guds frelse,
bringe det himmelske bud:

Fattig får del i Herrens rikdom,
kraft ved hans Ånd.
Gaver til Jesu Kristi kirke,
frihet fra grenser og bånd.

Tekst: Nils-Petter Enstad

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

«Betesda er åpen»

Evangeliets kontraster