Hvem skal vi gå til?

Tekstbetraktning for 24. søndag i treenighetstiden

Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.» Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige» (Joh 6, 63-69).

Dette sjette kapitlet i Johannes-evangeliet viser hvor fort folkemeninga snur.
I begynnelsen av kapitlet vil en folkemengde gjøre Jesus til konge og i siste del er det med nød og neppe noen som vil følge ham.
Det var miraklet som skjedde da Jesus mettet «omkring 5000 menn» som førte til at folkemengden konkluderte med at Jesus måtte være «profeten som skal komme til verden».
Folkets konklusjon var riktig, men Jesus var redd de ville gjøre ham til konge, så han trakk seg opp i fjellet alene.
Jesu kall og oppdrag var ikke å bli konge, han hadde en vei han skulle gå gjennom kors og død.
Disiplene tok båt tilbake til Kapernaum. Så skjer nok et under, Jesu kommer gående på vannet til sine venner i båten.
Dagen etter underviser Jesus i synagogen i Kapernaum.
Han sier han er livets brød som kommer ned fra himmelen.
Folket syns dette er en drøy påstand. «Er ikke dette Josefs sønn? Vi kjenner både faren og mora, hvordan kan han si han kommer fra himmelen?»
Jesus bygger videre på dette bildet og snakker om å «spise menneskesønnens kropp og drikke hans blod», å ta imot ham vil gi evig liv.
I dagens tekst ser vi at mange som fulgte ham trakk seg unna på grunn av denne undervisningen.
Jesus spør da sine tolv nærmeste disipler om de også vil gå bort?
Da sier Peter de orda som er sitert millioner av ganger: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige».
Å ta i mot Jesu budskap er ingen tvang, vi kan velge å følge ham.
Millioner av mennesker har valgt å tro at Jesus døde for oss alle, og at våre synder blir tilgitt på grunn av Jesu død og oppstandelse.
Vi forstår ikke alt, vi har alle begrensa innsikt i evige ting.
Men min erfaring er den samme som Peters, Jesus har det evige livs ord, og han er Guds hellige.
Det er sterkt å oppleve fellesskapet med Jesus.
Når vi nå vil gjøre ham til konge i våre liv trekker han seg ikke unna, men vi får oppleve et sterkt og tett fellesskap med den evige Gud.
Jeg anbefaler Jesus på det varmeste.
Hvem ellers skulle vi gå til?

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen






Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen?

Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen?
Du har jo det evige livet!
Kun du bærer navnet som synderes venn,
kun du har ditt livsblod oss givet.
Hvor fattig, hvor øde og tom var vår jord,
om ikke vi ditt hadde ditt evighetsord
som løfter vår sjel over jorderiks grus
helt opp mot de evige høyder!


Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen
når sorgene fyller vårt hjerte,
når ikke det finnens en eneste venn
som makter å lindre vår smerte?
Hvor godt da å fly til din åpnede favn,
du lindrer hver smerte og mildner hvert savn,
du byder som fordum ditt: «Ti og vær still»,
og stormer og bølger deg lyder.


Når livskvelden kommer, og solen går ned,
og evighetsklokkene ringer,
i skyggenes dal og ved dødsflodens bredd,
si, hvem skal vel over meg bringe?
Hvor godt da til Jesus befale min ånd
og barnlig å legge min skjelvende hånd
i hans, som har gått gjennom dødsdalen før
og fjernet dens brodd og dens torner.


Tekst: H.A. Tandberg – nr. 613 i Frelsesarmeens sangbok