Peters fiskefangst

Tekstbetraktning for sjette søndag i treenighetstiden – «Apostelsøndagen»

«En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham» (Luk 5, 1-11).

Jeg unner alle å ha vært med på fisketur minst én gang i sin barndom – og i voksen alder, for den del.
Det å stå på land ved en sjø, et vann eller ei elv med ei fiskestang, sluk eller flue, og vente på at det skal nappe er både en spenningsopplevelse og en tålmodighetsprøve.
Det samme kan sies om det å ro ut om morgenen og trekke inn garn man har satt ut kvelden før.

Men noen ganger napper det ikke i det hele tatt, og noen ganger er garnet like tomt når det tas inn som da det ble satt ut.
Dette var det Simon og de to vennene hans, Jakob og Johannes, opplevde denne dagen.
De hadde fisket en hel natt og ikke fått noe.
Og så skulle de sette garnet midt på dagen, etter noe som må ha fortonet seg som et innfall fra Jesu side?

Men siden det var Jesu innfall, bestemte Simon seg for å gjøre som han sa.
Og fangsten ble så stor at det var hakket før garnene revnet og båtene veltet.

Da gikk det opp for Simon hvem han hadde med å gjøre, og han ble redd.
Men Jesus beroliget ham og ga ham et nytt kall: Heretter skulle han være menneskefisker. Og uten mer diskusjon gikk både Simon, Jakob og Johannes i land, der og da, og de fulgte Jesus.

Denne søndagen i treenighetstiden kalles også «Aposteldagen».
De tre som fikk en ny livskurs denne dagen omtales samtidig flere ganger i evangeliene; de ble et slags arbeidsutvalg i disippelflokken.
Det var de tre som fulgte med Jesus opp på forklarelsens fjell og det var de tre som ble med ham i Getsemane.

I denne teksten blir navnet Simon brukt om denne disippelen nesten helt konsekvent, men idet evangelisten forteller om Simons reaksjon da han så hva slags fangst han hadde fått, kalles han Simon Peter.
Kanskje er det fordi det var i det øyeblikket fiskeren Simon ble apostelen Peter?

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad





Jeg vil ut, jeg vil ut på det brusende hav

Jeg vil ut, jeg vil ut på det brusende hav,
vinne sjeler for himlen og Gud.
Evangeliets not jo min Herre meg gav
og det salige, frelsende bud.
La så bølgene slå, med hans not vil jeg gå,
stort er havet, men fiskerne få (2x).

Selv om noten er tom når vi trekker den inn,
vi dog kaster ut garnet på ny.
Menn'skefiskeren må nytte vær, nytte vind
og litt uvær og sludd ikke sky.
Hver som ærlig og trutt og i tro holder ut
får nok fisker i noten til slutt (2x).

Som det hendte en gang, ennå lyde det kan
til en fisker, mismodig og trett:
Du må lenger fra land, ut på dypere vann,
kast så noten ut der til en drett.
Gjør vi det, kan det skje vi i noten får se
fisker ett hundre, femti og tre (2x).

Alle dere som ledig på strandbredden står
og nå ser på de andre, bli med!
Her er arbeide nok, men husk dagene går,
før du aner, går livssolen ned.
Kom, bli med i vårt lag, ut på fiske nå drag,
men begynn, ja, begynn nå i dag (2x).

Anders Ålander - Frelsesarmeens sangbok nr. 326