Budskapet – oppdraget - utrustningen



Tekstbetraktning for treenighetssøndagen, 7. juni 2020

«Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28, 16-20).

En liten gutt ble spurt om hva de tre personene i guddommen heter.
«Faderen, Sønnen og Den hemmelige ånd», svarte han.
Den lille forsnakkelsen, eller misforståelsen, er morsom, men også tankevekkende.

Denne søndagen kalles «treenighetssøndagen».
Tidligere sa man «trefoldighet». Hver gang jeg kommer til vårt lokale her i Arendal ser jeg Trefoldighetskirken ligge i enden av gata.
I Norge vet jeg bare om to kirker som heter «trefoldighet», men i engelskspråklige land er «Holy Trinity Church» nokså vanlig.

Læren om treenigheten, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, er et sentralt begrep i kristen tro.
Den er noe «alle» - i hvert fall så å si alle – kristne trosretninger er enige om hovedinnholdet i.
Men vi kan ikke si at det finnes noen klart utformet lære om treenigheten i Bibelen.
Ordet «treenighet» finnes ikke der.
Men det er noen få eksempler i Det nye testamente der Faderen, Sønnen og Den hellige ånd nevnes sammen. Dagens tekst er en av dem – 2 Kor 13, 13 en annen: «Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!»

Treenigheten er med i alle de oldkirkelige trosbekjennelsene.
I Frelsesarmeens trosartikler, heter det: «Vi tror det er tre personer i guddommen: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Disse er ett i vesen, like i makt og ære.»

Vi kan godt beskrive treenigheten som «et team».
Faderen, Frelseren og Fortolkeren utgjør et fellesskap.

I barnevisen «Fader, du har skapt meg» er hele treenigheten med.
Visen er en bønn som først går til Far, som har skapt oss, så til Jesus, som har frelst oss og så til Ånden, som styrker oss.
Hver bønn har samme innhold: «Livet mitt jeg gir deg. Ta meg, bruk meg».

Det er dette misjonsbefalingen handler om: Budskapet, oppdraget og utrustningen.



Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad







Fader, du har skapt meg

Fader, du har skapt meg.
Livet mitt jeg gir deg,
ta meg, bruk meg.

Jesus, du har frelst meg.
Livet mitt jeg gir deg,
ta meg, bruk meg.

Hellig Ånd, kom, styrk meg.
Livet mitt jeg gir deg,
ta meg, bruk meg.

Gregers Lundh
Barnas Lovsang, nr. 196

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

Bilde
Tekstbetraktning for 4. søndag i treenighetstiden, 16. juni, 2024 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort» (Matt 16, 24 - 27). Frelsesarmeens emblem er svært rikt på symbolikk med både krone, sverd og kors. Jeg skulle forklare all denne symbolikken for en som ikke var fortrolig med den, og det ble kanskje litt mye informasjon på en gang. – Men jeg tror jeg skjønner korset, sa han. Korset er et sentralt symbol i den kristne tro. Korset er noe alle kristne har felles, selv om det kan være ulikt utformet. Men kan man «skjønne» k
Les mer

«Betesda er åpen»

Bilde
Tekstbetraktning for femte søndag i åpenbaringstiden, 29. januar 2022 «Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denn
Les mer

Evangeliets kontraster

Bilde
Tekstbetraktning for søndag før pinse, 12. mai, 2024 «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud» (Joh 3, 16 - 21). Prekenteksten for søndag før pinse er en tekst med mange kontraster. Jesus nærmest ramser dem opp: Fortapelse kontra evig liv. Dom kontra frelse. Lys kontra mørke. Det onde kontra sannheten. Teksten begynner
Les mer