Å mase på Gud

Tekstbetraktning for 6. søndag i påsketiden, 10. mai, 2026

Så fortalte (Jesus) dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’» Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Lukas 18, 1-8).
Alle som har hatt med barn å gjøre, det være seg egne og andres, vet hva mas er.
Det kan virke som det er et grunninstinkt hos oss alle at bare vi maser nok, blir det en løsning.
Jesus erfarte det i sin egen tjeneste.
I Matteus 15 leser vi om en kvinne som maste på Jesus at han skulle komme og helbrede datteren hennes. Men han avviste henne, og disiplene ville jage henne vekk. Men hun ga seg ikke, og omsider kapitulerte Jesus, og datteren ble helbredet.
Kanskje var det henne han tenkte på da han fortalte denne lignelsen?
Jeg kan egentlig ikke si at jeg liker lignelsen så veldig godt.
Den forteller om en dommer som hjalp en kvinne til hennes rett, ikke ut fra at han mente hun faktisk hadde rett, men fordi han var lei maset hennes.
Jesus kaller ham da også «urettferdig».

Kan Gud bli lei maset vårt?
Bibelen sier ikke noe om det.
I stedet sier den: «Dere som påkaller Herren, ikke unn dere ro» (Jes 62,6).
Egentlig sier også Jesus det samme i dagens tekst: «Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?»

Sangen «Det er makt i de follede hender» har et vers om det noen kanskje ville kalle «mas».
Det er verset Trygve Bjerkrheim skrev etter at en far hadde bedt om et slikt vers: «Du som ber for ditt barn, dine kjære, er i forbønn fra år og til år».
Kanskje lærer du «tålmodets lekse» i den prosessen, men glem ikke at «himlens bønnesvar en dag du får».

Så vær ikke redd for å mase på Gud!
Fra Det gamle testamente kjenner vi fortellingen om Jakobs kamp med Gud før han skulle møte sin bror Esau.
Kampen varte hele natten, men i det morgenen grydde, grep Jakob fatt i den ukjente mannen han hadde kjempet med og sa: «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg!»
Jakob maste på Gud.
Han sluttet ikke å be før han fikk del i velsignelsen.

Publisert som «Søndagspreken» i KPK.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

«Problemet» Jesus

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i fastetiden, 15. mars 202 6 «Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham» (Joh 11, 45 – 53). Dagens tekst forteller om det som skjedde etter at Je...
Les mer

Å mase på Gud

Bilde
Tekstbetraktning for andre søndag i fastetiden, 1. mars 202 6 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund (Matteus 15, 21 – 28). I en kristen bokhandel i London solgte de ulike bånd til å ha rundt håndleddet med forskjellige bokstavkoder vevd inn. På en plakat ku...
Les mer