Ved søndagsskolesjøen
Tekstbetraktning for 2. søndag i påsketiden, 12. april, 2026
«Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de.
De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.
Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.»
Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen.
De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem.
Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren.
Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde» (Joh 21, 1-14).
I 1962 besøkte den svenske statsministeren Tage Erlander Israel for første gang. Da han kom tilbake til Sverige, ble han spurt om hva som hadde gjort sterkest inntrykk på ham.
– Att se min söndagsskolasjö, svarte han.
Han hadde vokst opp i et kristent hjem og bevarte livet ut stor respekt for de kristne verdiene. Derfor ble møtet med søndagsskolesjøen der Jesus hadde vandret på bølgene og stillet stormen og hvor Peter hadde gjort sin store fiskefangst, såpass sterkt.
Jeg har også sett søndagsskolesjøen. For 25 år siden svømte jeg i den.
Søndagsskolesjøen er en viktig sjø, også i de bibelske fortellingene, enten den kalles Tiberiassjøen eller Genesaretsjøen.
Første gang jeg hørte sangen «I den stille, klare morgen» var jeg helt overbevist om at teksten i ett av versene var slik: «Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vann…». Det riktige er «...fjell og vang».
Søndagsskolesjøen.
Det var der Tomas møtte den oppståtte Jesus. Han hadde jo ikke vært til stede første gang Jesus viste seg for disiplene, men åtte dager senere var også Tomas der, som han var det denne tredje gangen.
Men det er ikke Tomas som er i fokus i dagens tekst.
Det er Peter. Fortellingen kalles gjerne «Peters fiskefangst».
Etter en natts arbeid uten noe fangst, anbefalte Jesus dem å kaste ut garnet på den andre siden av båten. Og nå ble nota full.
Da forsto både Peter og de andre hvem det var som sto der på stranden.
De var fiskere av fag.
De visste at dette ikke handlet om hvilken side av en forholdsvis liten båt man kastet garnet ut på.
Dette var noe annet. De våget ikke spørre; trengte det nok ikke heller. «De visste at det var Herren», sier evangelisten; han var en av dem som var tilstede.
Det fylte dem med ærefrykt, men også takknemlighet. Nå var Jesus og disiplene hans samlet igjen.
De hadde møttes ved søndagsskolesjøen.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.
«Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de.
De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.
Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.»
Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen.
De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem.
Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren.
Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde» (Joh 21, 1-14).
I 1962 besøkte den svenske statsministeren Tage Erlander Israel for første gang. Da han kom tilbake til Sverige, ble han spurt om hva som hadde gjort sterkest inntrykk på ham.
– Att se min söndagsskolasjö, svarte han.
Han hadde vokst opp i et kristent hjem og bevarte livet ut stor respekt for de kristne verdiene. Derfor ble møtet med søndagsskolesjøen der Jesus hadde vandret på bølgene og stillet stormen og hvor Peter hadde gjort sin store fiskefangst, såpass sterkt.
Jeg har også sett søndagsskolesjøen. For 25 år siden svømte jeg i den.
Søndagsskolesjøen er en viktig sjø, også i de bibelske fortellingene, enten den kalles Tiberiassjøen eller Genesaretsjøen.
Første gang jeg hørte sangen «I den stille, klare morgen» var jeg helt overbevist om at teksten i ett av versene var slik: «Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vann…». Det riktige er «...fjell og vang».
Søndagsskolesjøen.
Det var der Tomas møtte den oppståtte Jesus. Han hadde jo ikke vært til stede første gang Jesus viste seg for disiplene, men åtte dager senere var også Tomas der, som han var det denne tredje gangen.
Men det er ikke Tomas som er i fokus i dagens tekst.
Det er Peter. Fortellingen kalles gjerne «Peters fiskefangst».
Etter en natts arbeid uten noe fangst, anbefalte Jesus dem å kaste ut garnet på den andre siden av båten. Og nå ble nota full.
Da forsto både Peter og de andre hvem det var som sto der på stranden.
De var fiskere av fag.
De visste at dette ikke handlet om hvilken side av en forholdsvis liten båt man kastet garnet ut på.
Dette var noe annet. De våget ikke spørre; trengte det nok ikke heller. «De visste at det var Herren», sier evangelisten; han var en av dem som var tilstede.
Det fylte dem med ærefrykt, men også takknemlighet. Nå var Jesus og disiplene hans samlet igjen.
De hadde møttes ved søndagsskolesjøen.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer
Legg inn en kommentar