«Om en liten stund»

Tekstbetraktning for 4. søndag i påsketiden, 26. april, 2026

«Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: "Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg" og: "Jeg går til Far"? Hva mener han med "om en liten stund"? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: "Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg"? Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere» (Joh 16, 16 – 22).
Denne teksten er en del av Jesu avskjedstale til disiplene. Men han understreker at det er en foreløpig avskjed. «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Hva er en liten stund?
Den kristne kirke har ventet i 2000 år på at Jesus skal komme igjen, og hele tiden har det hett: Jesus kommer snart!
Men når begynner «snart»; når begynner «en liten stund»?

I kirkeåret er vi i tida mellom Jesu oppstandelse og Jesu himmelfart.
Den 40 dager lange perioden mellom disse to hendelsene vet vi nesten ikke noe om.
Samtalen i dagens tekst fant sted på skjærtorsdag. Det var da Jesus sa at «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
Jesus forbereder disiplene på avskjeden – men også på gjensynet.
Vi kan lese denne teksten i lyset fra oppstandelsen; det kunne ikke disiplene på skjærtorsdag.

Så bruker Jesus et dramatisk bilde; en fødsel: «Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden».
Fordi jeg er en mann, vet jeg ikke hvordan det oppleves å være en fødende kvinne, selv om jeg har vært til stede ved en fødsel.
Jeg har sett det på nært hold: Smerten mens det sto på – gleden, takknemligheten og undringen da det var over.
En forbigående smerte som gir en varig glede!

Også i tida mellom påske og pinse opplevde disiplene en adskillelse: Jesu himmelfart.
Men da var det verken angst eller sorg; da var det forventning. Forventning til at han skulle sende Den hellige ånd, slik han hadde lovet, og til at han skal komme igjen, som han også har lovet.
Der er vi i dag som en kristen kirke.
Vi lever i forventning. Vi vet at han skal komme igjen – «om en liten stund».

Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

«Problemet» Jesus

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i fastetiden, 15. mars 202 6 «Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham» (Joh 11, 45 – 53). Dagens tekst forteller om det som skjedde etter at Je...
Les mer

Å mase på Gud

Bilde
Tekstbetraktning for andre søndag i fastetiden, 1. mars 202 6 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund (Matteus 15, 21 – 28). I en kristen bokhandel i London solgte de ulike bånd til å ha rundt håndleddet med forskjellige bokstavkoder vevd inn. På en plakat ku...
Les mer