Den tomme graven

Tekstbetraktning for 1. påskedag, søndag 5. april, 2026

«Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er reist opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre» (Luk 24, 1 – 9).

Det må være alle redaktører av kristne bladers verste mareritt: En trykkfeil i bibelteksten i påskeutgaven av bladet. For mange år siden skjedde dette med Krigsropets påskenummer. Et «ikke» hadde falt ut av teksten, og man kunne lese om graven at der «…fant de den Herre Jesu legeme» (vers 3, 1930-overs.).
Det er blitt skrevet bøker der dette var problemstillingen: Tenk om graven ikke var tom? Tenk om man faktisk fant Jesu døde kropp der?
Kirkens vitnesbyrd har imidlertid vært det samme gjennom 2000 år: Graven var tom! Og Jesus viste seg en rekke ganger etter oppstandelsen.
Det krever nok noe langt mer enn en trykkfeil for å rokke ved dette!
Leser vi alle referansene i evangeliene om hvem Jesus viste seg for etter ooppstandelsen, kommer vi fort opp i nærmere 20 personer.
I tillegg kommer fortellingene om hvem Jesus åpenbarte seg for i løpet av de 40 dagene fram til himmelfarten. Paulus nevner en gruppe på mer enn 500 som Jesus åpenbarte seg for (1 Kor 15,6). Samtidig argumenterer han sterkt for troen på den oppståtte Jesus som hele evangeliets troverdighet står og faller på (versene 13-19).
I alle de fire evangeliene leser vi at det var noen kvinner som var de første som hørte at Jesus hadde stått opp.
Det er noen nyanser både i antall og navn, men dette bare styrker troverdigheten til det evangelistene skriver.
Fire evangelister, men ikke fire fortellinger.
Det er den samme fortellingen, men med litt ulike innfallsvinkler, litt ulike nyanser.
Slik blir det alltid når fire personer skal gjenfortelle den samme hendelsen, referere den samme samtalen eller det samme foredraget. Det er nyansene som gir fortellingen troverdighet. Få ting er så mistenkelig i en etterforskning som at alle forklarer seg helt likt i alle detaljer.
Det tomme korset er en sterk påminning om påskebudskapet, men det spørs om ikke den tomme graven er enda sterkere.

Publisert som Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

«Problemet» Jesus

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i fastetiden, 15. mars 202 6 «Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham» (Joh 11, 45 – 53). Dagens tekst forteller om det som skjedde etter at Je...
Les mer

Å mase på Gud

Bilde
Tekstbetraktning for andre søndag i fastetiden, 1. mars 202 6 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund (Matteus 15, 21 – 28). I en kristen bokhandel i London solgte de ulike bånd til å ha rundt håndleddet med forskjellige bokstavkoder vevd inn. På en plakat ku...
Les mer