«Den gode hyrde»
«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter. Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far» (Joh 10, 11-18).
I Frelsesarmeens historie på Sørlandet er navnet Reinert Gundersen (1873–1940) forholdsvis godt kjent.
Han var fra Tvedestrand, men tilbragte flere av somrene i oppveksten i nabobygda Vegårshei, der han arbeidet som gjetergutt. Som voksen ble han en del av Frelsesarmeens internasjonale ledelse.
Selv om dagens bibelutgave bruker ordet «gjeter», er ordet «hyrde» det som ligger lengst framme i pannebrasken for mange av oss. Et kjapt søk i nettbibelen viser at «hyrde» fremdeles brukes ni ganger i den nyeste bibeloversettelsen – blant annet i «hyrdeteksten» framfor noen: Salme 23. Ordet «gjeter» brukes 53 ganger.
I den bibelutgaven jeg vokste opp med, var det omvendt: «Hyrde» ble brukt 37 ganger og «gjeter» bare sju.
For å vende tilbake til gjetergutten fra Vegårshei: På flere østeuropeiske språk kan ordet for gjeter til forveksling minne om det norske ordet «pastor».
Det kan skape både ettertanke og refleksjon.
Selv om ordet «hyrde» i moderne bibeloversettelser mer og mer er erstattet med «gjeter», så er innholdet det samme. Mange av oss som vokste opp med å høre om «Den gode hyrde», er fremdeles glad i det ordet.
Dette var et viktig yrke i det gamle Israel. Både den senere kong David og profeten Amos var gjetere. Det samme var Abel, som var sønn av våre første foreldre.
Gjeteryrket var ikke uten risiko.
Derfor sier også Jesus at en god gjeter må være beredt til å gi sitt liv for flokken sin. Kontrasten til den gode gjeteren er leiekaren; han som bare har dette som en jobb.
Når farer truer, stikker han av. Ikke så med han som eier dyrene.
Jesus er ingen leiekar. «Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg», sier han, og legger til: «Jeg gir livet mitt for sauene».
Nå i påsketiden vet vi at det livet han ga, det tok han også tilbake.
Nå er det gjeteren som står som seierherre.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.
Kommentarer
Legg inn en kommentar