Under og undring

Tekstbetraktning for Maria Budskapsdag, 22. mars, 2026

«Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.
Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.»
Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne» (Lukas 1, 26 – 38).

Det er to ord som kan oppsummere bibelteksten for denne betraktningen for Maria Budskapsdag: Under og undring.
Hver eneste dag får kvinner over hele verden vite at de venter barn.
Mange føler på glede ved en slik beskjed, andre på fortvilelse med tanke på det underet som skjer i kroppen deres.
Den unge jenta Maria fra Nasaret kjente kanskje mest på undringen?
Jo, hun hadde en kjæreste; de var tilmed forlovet. Men et barn?
«Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?», spurte hun både seg selv og budbæreren. Under og undring i ett spørsmål.

Det er flere fortellinger i Bibelen om kvinner som uventet får beskjed om at de skal få barn. De både undret seg og gledet seg. Det hadde de grunn til. For to av dem, Sara i Det gamle testamente og Elisabeth i Det nye, handler det om at de rett og slett var blitt for gamle. For en tredje, Hanna, Samuels mor, handlet det om at hun ikke hadde blitt gravid etter flere års ekteskap.
Men for alle disse tre hadde graviditeten en naturlig og logisk forklaring.
Ikke så for Maria.
Fortellingen om Maria og hennes graviditet – og dermed fenomenet «jomfrufødsel» – er noe man enten tror på eller ikke tror på.
Jeg tror på den.
Det kan jeg ikke begrunne med noe annet enn det engelen sier til Maria: At ingenting er umulig for Gud.
Konsilet i Efesos på 400-tallet ga Maria tittelen «Theotokhos», som kan oversettes med «gudefødersken» eller «den som har båret Gud».
«Guds mor» er også en betegnelse som brukes om henne.
Men Maria gikk ikke inn i den nokså avanserte teologien som ligger i dette.
I stedet sa hun, enkelt og tillitsfullt: «Jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.»
Så var det hele i gang.
Maria undret seg over underet hun var gjenstand for.
Men hun protesterte ikke.
Hun stilte seg villig opp til Guds disposisjon.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK.