Jesus og eselfolen

Tekstbetraktning for Palmesøndag, 29. mars, 2026

«Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!»
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: «Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.»
Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.
Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»
Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt» (Joh 12, 12-24).

Et esel hadde ingen høy status i Israel på Jesu tid. Det hadde sin nytte, men ingen praktfunksjon, som for eksempel en hest. I Matteus-versjonen av dagens tekst kalles eselet «trældyrets fole» (21,5, bokmål 1930). Men samtidig har vi flere interessante «esel-fortellinger» i Bibelen.
I 4. Mosebok 21 kan vi lese om profeten Bileams esel. I en gitt situasjon fikk det evnen til å snakke – det er den eneste gangen vi leser i Bibelen om et dyr som snakker.
I evangeliene er det to «eselfortellinger»: Den ene er knyttet til julen, den andre til påsken – dagens tekst.
Josefs esel fraktet den gravide Maria fra Nasaret til Betlehem. Kanskje var det samme esel som fulgte med da den lille familien flyktet til Egypt – og kom tilbake igjen?
Et erfarent esel etter hvert, i så fall.
Eselet i dagens tekst var helt uten erfaring.
Ingen hadde ridd på det ennå. Det var et ungt dyr.
Vi som kjenner fortellingen, må vel være enige om at den uerfarne folen løste oppgaven godt.

Inntoget i Jerusalem framstår som et slags dramaturgisk klimaks i Jesus-fortellingen.
«Timingen» var god: Rett før hadde Jesus vakt opp Lasarus fra de døde. Det hadde gjort både Jesus og hendelsen til en «snakkis». Inntoget kunne nesten betraktes som en triumfferd. Her kom han, ikke på en rød løper, men på en vei som var bestrødd med palmegreiner, og mens hurraropene gjallet.
Hvordan opplevde eselfolen all denne ståheien?
Ble den skremt? Eller var den bare konsentrert om å gjøre jobben?
Jesus visste godt hva som lå foran ham. Derfor la han fram lignelsen om hvetekornet; det som må falle i jorda og dø for at det skal bli mer korn.
Slik pekte han framover mot både påske, himmelfart og pinse, og mot sin egen gjenkomst, da «hvert øye skal se ham» (Åp 1,7).
Kanskje var det dette han tenkte på mens eselfolen bar ham på ryggen mot Jerusalem?
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

«Problemet» Jesus

Å mase på Gud