Jesus og eselfolen

Tekstbetraktning for Palmesøndag, 29. mars, 2026

«Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!»
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: «Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.»
Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.
Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»
Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt» (Joh 12, 12-24).
Et esel hadde ingen høy status i Israel på Jesu tid. Det hadde sin nytte, men ingen praktfunksjon, som for eksempel en hest. I Matteus-versjonen av dagens tekst kalles eselet «trældyrets fole» (21,5, bokmål 1930). Men samtidig har vi flere interessante «esel-fortellinger» i Bibelen.
I 4. Mosebok 21 kan vi lese om profeten Bileams esel. I en gitt situasjon fikk det evnen til å snakke – det er den eneste gangen vi leser i Bibelen om et dyr som snakker.
I evangeliene er det to «eselfortellinger»: Den ene er knyttet til julen, den andre til påsken – dagens tekst.
Josefs esel fraktet den gravide Maria fra Nasaret til Betlehem. Kanskje var det samme esel som fulgte med da den lille familien flyktet til Egypt – og kom tilbake igjen?
Et erfarent esel etter hvert, i så fall.
Eselet i dagens tekst var helt uten erfaring.
Ingen hadde ridd på det ennå. Det var et ungt dyr.
Vi som kjenner fortellingen, må vel være enige om at den uerfarne folen løste oppgaven godt.

Inntoget i Jerusalem framstår som et slags dramaturgisk klimaks i Jesus-fortellingen.
«Timingen» var god: Rett før hadde Jesus vakt opp Lasarus fra de døde. Det hadde gjort både Jesus og hendelsen til en «snakkis». Inntoget kunne nesten betraktes som en triumfferd. Her kom han, ikke på en rød løper, men på en vei som var bestrødd med palmegreiner, og mens hurraropene gjallet.
Hvordan opplevde eselfolen all denne ståheien?
Ble den skremt? Eller var den bare konsentrert om å gjøre jobben?
Jesus visste godt hva som lå foran ham. Derfor la han fram lignelsen om hvetekornet; det som må falle i jorda og dø for at det skal bli mer korn.
Slik pekte han framover mot både påske, himmelfart og pinse, og mot sin egen gjenkomst, da «hvert øye skal se ham» (Åp 1,7).
Kanskje var det dette han tenkte på mens eselfolen bar ham på ryggen mot Jerusalem?
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

«Problemet» Jesus

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i fastetiden, 15. mars 202 6 «Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham» (Joh 11, 45 – 53). Dagens tekst forteller om det som skjedde etter at Je...
Les mer

Å mase på Gud

Bilde
Tekstbetraktning for andre søndag i fastetiden, 1. mars 202 6 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund (Matteus 15, 21 – 28). I en kristen bokhandel i London solgte de ulike bånd til å ha rundt håndleddet med forskjellige bokstavkoder vevd inn. På en plakat ku...
Les mer