«Han har beseiret alt det onde»

Tekstbetraktning for tredje søndag i fastetiden, 8. mars, 2026

En gang drev [Jesus] ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere. Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’» (Lukas 11,14–28).

Overskriften til disse tankene er hentet fra en sang av Arnold Børud:
Han har beseiret alt det onde, overvunnet dødens makt.
Jord og himmel, allting er ham underlagt.
Han er universets Herre, men han fornedret seg
da han gav sitt liv for meg.

I alle bibeltekster som fokuserer på kampen mellom det gode og det onde, kampen mellom Jesus og djevelen, kampen mellom Gud og Satan, er det viktig å huske at resultatet alltid er det samme: Jesus er den sterkeste.
Presten Harald Kaasa Hammer formulerer det slik på sin prekenblogg: «Djevelen er farlig nok, men hos Jesus er vi trygge».
Den danske presten Kaj Munk har sagt det slik i et dikt:
Du ved det nok, mit hjerte, du ved, at Gud er stor;
men stor er og hans fjende, så tit du det erfor
Velan! så må du kæmpe og tro trods fald og brud,
at stor er vel Guds fjende, men større er dog Gud

Bibelteksten nevner demoner og onde ånder. Er det noe vi behøver å forholde oss til i dag?
Da jeg var ung frelsesoffiser på slutten av 1970-tallet var det mye oppmerksomhet rundt noe som hendte i Os ved Bergen, der det var foretatt eller forsøkt en demonutdrivelse av en ung kvinne.
Saken vakte stor oppsikt, og det ble skrevet bøker og artikler om fenomenet.
Det viktigste jeg lærte av den saken, var at man skal være varsom med å bruke ord som «demoner» og «besettelse» om fenomener det finnes både medisinske og allmenn-menneskelige forklaringer på.
At det finnes det man kan kalle «ondskapens krefter» i tilværelsen, tror jeg de fleste kristne er enige om.
Dette erkjenner man i kirkene når vi «forsaker djevelen og alt hans vesen» som en del av trosbekjennelsen.
Men det er ikke det samme som å demonisere alle krevende utfordringer og nederlag.
Derfor er det mye trøst å hente i Arnold Børuds sang fra nettopp denne tiden – 1977 – om han som har beseiret alt det onde.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK.