Flukten til Egypt

Tekstbetraktning for Romjulssøndagen, 28. desember, 2025

Da [vismennene] var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn (Matt 2, 13 - 15)
.
På nyåret i 1995 besøkte jeg Kairo, sammen med en gruppe fra Det Norske Bibelselskap.
Da besøkte vi den kirken i Kairo som ifølge tradisjonen er bygget der den hellige familie bodde under landflyktigheten. Det regnes som verdens eldste kirke. Det er et sted der kristne mennesker har samlet seg i hundrevis av år – tett opp mot 2000.
Samlet seg.
Undret seg.
Bedt og takket.
De var i huset der man tror Jesus hadde noen av sine første oppvekstår.
Vi sier gjerne at Jesus hadde sin barndom i Nasaret, men han hadde også en del av sin barndom i Egypt; på flukt, i eksil.
I den koptiske kirke i Egypt er man både stolte og glade over at det var her, blant egyptere, at den hellige familien søkte tilflukt.
Også de andre prekentekstene for romjulssøndagen fokuserer på barnet Jesus.
Det er fortellingene om de to som var til stede da Jesus ble båret fram i Guds hus første gang: Simon og Anna Fanuelsdatter; to av dem som ventet på Messias. Deres bønn, velsignelse og formaning var noe av det Josef og Maria hadde med seg da de måtte legge ut på flukten til Egypt.
Det er to ulike motiver i kirkekunsten med den hellige familien på reise.
Det ene motivet er det som viser Josef og den gravide Maria er på vei til Betlehem, og det er der Josef og Maria er på vei til Egypt med spedbarnet Jesus.
Et Jesus-barn på flukt.
Når det i Hebreerbrevet heter om Jesus at han er «prøvet i alt på samme måte som vi» (4,15), omfatter det også å måtte flykte for liv og sikkerhet.
Det er en virkelighet mange lever med, også denne romjulen.
I bønnen for romjulssøndagen heter det: «Nådige Gud, du lot din Sønn bli et sårbart menneske. Vi ber deg: Trøst oss som en barmhjertig mor. Vern alle som er på flukt og la oss se friheten og frelsen i Jesus Kristus, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen».

Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

«Problemet» Jesus

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i fastetiden, 15. mars 202 6 «Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham» (Joh 11, 45 – 53). Dagens tekst forteller om det som skjedde etter at Je...
Les mer

Å mase på Gud

Bilde
Tekstbetraktning for andre søndag i fastetiden, 1. mars 202 6 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund (Matteus 15, 21 – 28). I en kristen bokhandel i London solgte de ulike bånd til å ha rundt håndleddet med forskjellige bokstavkoder vevd inn. På en plakat ku...
Les mer