Et hus med mange rom

Tekstbetraktning for 2. søndag i advent, 7. desember, 2025
«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien (Joh 14, 1 - 4).

Sommeren 2002 besøkte jeg Gravkirken i Jerusalem.
Det er en kirke med mange rom; både små og store.
Ett av de små, kanskje det aller minste, tilhørte en liten, koptisk retning som jeg for min del aldri hadde hørt om. De hadde fått seg tildelt dette vesle kapellet.
Her søkte vi inn, en liten gruppe norske kristne som var sammen om dette besøket. Og mens vi sto der, begynte en av oss å synge et vers av «Navnet Jesus blekner aldri». Det var mye lyd i den store kirken; mange folk som både snakket, bad og kanskje sang også.
Som vi gjorde.
Et lite rom i en stor kirke.

I Herrens hus er det mange rom, både små og store, på samme måte som kristne samles i store og små kirker. Men i dem alle er det mennesker med det samme vitnesbyrdet: «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann».
Det er en barndomsopplevelse som også dukker opp når vi snakker om «mange rom»:
Vi hadde flyttet fra ett rom og kjøkken i Vika til fem rom og kjøkken på Frogner.
Med ganger, bad og kjøkken var det i alt 12 rom i den store, men nedslitte leiligheten; god plass til en familie på fem.
Så jeg vokste opp i et hjem med mange rom!
Vi bodde der på Frogner i ti år, men når det gjelder Fars hus med de mange rommene, så bor jeg der ennå, snart 60 år senere. I min Fars hus er det mange rom.

Jeg leser Jesu ord om de mange rom som en tekst om mangfoldet i Guds rike.
Jeg leser det som et vitnesbyrd om at det er plass til alle i Guds rike – «i min Fars hus».
Guds rike har alltid vært en mangfoldig hage, og dette mangfoldet er en berikelse.
Hele skaperverket forteller om mangfold, og da er ikke den kristne kirke noe unntak.
Derfor er ikke de mange ulike kirkesamfunnene noe problem; de er en ressurs.
De er et uttrykk for mangfold, et uttrykk for romslighet.
Ja, i sannhet: I vår Fars hus er det mange rom!

Publisert som «Søndagspreken» på KPK.
Bildet er tatt i forbindelse med besøket i Gravkirken som omtales i teksten.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

«Problemet» Jesus

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i fastetiden, 15. mars 202 6 «Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham» (Joh 11, 45 – 53). Dagens tekst forteller om det som skjedde etter at Je...
Les mer

Å mase på Gud

Bilde
Tekstbetraktning for andre søndag i fastetiden, 1. mars 202 6 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund (Matteus 15, 21 – 28). I en kristen bokhandel i London solgte de ulike bånd til å ha rundt håndleddet med forskjellige bokstavkoder vevd inn. På en plakat ku...
Les mer