Banker Matteus på døra?
Tekstbetraktning for 23. søndag i treenighetstiden, 16. november, 2025
«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.
Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.
Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det» (Matt 24, 35-44).
Sangeren Johnny Cash ga tiende ved at minst hver tiende sang han spilte inn, skulle ha et kristent innhold. Dette gjennomførte han, og mange av disse sangene skrev han selv. En av dem peker på denne søndagens prekentekst: «Matthew 24 (is knockin' at the door)».
Det er en sang om de siste tider og at Jesus snart kommer igjen. Han nevner rykter om krig og om jordskjelv, men også om en fredsfyrste som skal stå fram.
Den kristne kirke har alltid ventet på Jesu gjenkomst.
Paulus var sikker på at det ville skje i hans levetid.
I løpet av kirkehistorien har det vært gjort tallrike forsøk på å regne ut «dagen og timen», selv om Jesus gang på gang sa at det lot seg ikke gjøre. Han visste det ikke selv engang, den gang han levde her nede (se vers 34).
Jesus brukte en kjent fortelling for å beskrive hvordan det skal være før han kommer igjen: Det skal være som i Noahs dager.
Hva vil det si?
Ikke først og fremst at det skal være «tut og kjør» og hæla i taket, men heller det at den ene hverdagen skal avløse den andre, og at man har nok med den hverdagslige rutinen: De daglige måltidene, det daglige arbeidet, behovet for søvn og nye krefter. Noen avbrekk i form av at noen giftet seg, andre fikk barn, og slik gikk nå dagene.
Joda, denne Noah holdt jo på med dette store prosjektet sitt, men det hadde han vel gjort i snart 100 år?
Var det mer enn 100 år?
Ja, tida går. Der går han inn i byggverket sitt, og nå trekker det visst opp til regn.
Slik skal det være helt til den dagen Menneskesønnen kommer igjen, sier Jesus.
Kanskje vi bør lytte til noe Martin Luther skal ha sagt: «Om jeg visste at Jesus kom igjen i morgen, ville jeg likevel plante et tre i dag».
Midt i dette kan vi gjøre som sangeren anbefaler: «Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn».
Eller er det Matteus som banker på døra?
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.
«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.
Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.
Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det» (Matt 24, 35-44).
Sangeren Johnny Cash ga tiende ved at minst hver tiende sang han spilte inn, skulle ha et kristent innhold. Dette gjennomførte han, og mange av disse sangene skrev han selv. En av dem peker på denne søndagens prekentekst: «Matthew 24 (is knockin' at the door)».
Det er en sang om de siste tider og at Jesus snart kommer igjen. Han nevner rykter om krig og om jordskjelv, men også om en fredsfyrste som skal stå fram.
Den kristne kirke har alltid ventet på Jesu gjenkomst.
Paulus var sikker på at det ville skje i hans levetid.
I løpet av kirkehistorien har det vært gjort tallrike forsøk på å regne ut «dagen og timen», selv om Jesus gang på gang sa at det lot seg ikke gjøre. Han visste det ikke selv engang, den gang han levde her nede (se vers 34).
Jesus brukte en kjent fortelling for å beskrive hvordan det skal være før han kommer igjen: Det skal være som i Noahs dager.
Hva vil det si?
Ikke først og fremst at det skal være «tut og kjør» og hæla i taket, men heller det at den ene hverdagen skal avløse den andre, og at man har nok med den hverdagslige rutinen: De daglige måltidene, det daglige arbeidet, behovet for søvn og nye krefter. Noen avbrekk i form av at noen giftet seg, andre fikk barn, og slik gikk nå dagene.
Joda, denne Noah holdt jo på med dette store prosjektet sitt, men det hadde han vel gjort i snart 100 år?
Var det mer enn 100 år?
Ja, tida går. Der går han inn i byggverket sitt, og nå trekker det visst opp til regn.
Slik skal det være helt til den dagen Menneskesønnen kommer igjen, sier Jesus.
Kanskje vi bør lytte til noe Martin Luther skal ha sagt: «Om jeg visste at Jesus kom igjen i morgen, ville jeg likevel plante et tre i dag».
Midt i dette kan vi gjøre som sangeren anbefaler: «Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn».
Eller er det Matteus som banker på døra?
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer
Legg inn en kommentar