Trenger vi helgener?

Tekstbetraktning for Allehelgensdag, søndag 2. november, 2025
Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen

«Da løftet [Jesus] blikket, så på disiplene sine og sa: -Salige er dere fattige, Guds rike er deres. Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le. Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene» (Lukas 6, 20-23).

Hver gang jeg har vært i Roma, besøker jeg kirken Santa Maria Sopera Minerva. Den ligger rett bak Panteon.
Det er en vakker kirke, men det er én bestemt grunn til at jeg oppsøker denne kirken: Her har den hellige Katarina av Siena hatt sin grav siden 1380 – i snart 650 år.
Hun har vært Italias skytshelgen i flere hundre år, og ved tusenårsskiftet ble hun også erklært å være Europas skytshelgen.
Hun ble bare 33 år og fikk stor politisk betydning mens hun levde.
Etter noen minutter ved hennes grav går jeg alltid ut av kirken med det samme doble spørsmålet: Kan vi tro på helgener i vår tid? Og har vi råd til å la det være?

Allehelgensdag.
Det er en dag med tradisjoner helt tilbake til 300-tallet, da man begynte å feire Alle martyrers dag, etter de store kristendomsforfølgelsene.
Senere fikk dagen navnet Alle helgeners dag, og på 800-tallet ble den en felles minnedag for alle de helgener som ikke har en egen minnedag, og etter hvert en dag til minne om alle døde.
Men dagens prekentekst er ikke en tekst om dem som har gått bort.
Det er en tekst om oss som lever. Det er en tekst til oss som lever.

Vi kjenner teksten som en del av «saligprisningene».
Saligprisninger finner vi både hos Matteus og Lukas. Men der Matteus sier «de», og peker litt utover, sier Lukas «dere», og peker på disiplene, og dermed også på oss.
Så vi finner ikke bare saligprisningene to forskjellige steder i evangeliene, vi finner dem også i to forskjellige utgaver.
Er den ene «riktigere» enn den andre?
Jeg tror ikke det. Jeg tror begge er like «riktige».
Mer enn å dø som martyrer, handler de om å leve ut hverdagskristendom.

Tilbake til spørsmålet: Trenger vi helgener?
Trenger vi mennesker som lever et hellig liv?
Et liv innvidd til ham; et liv innvidd til tjeneste?

Ikke bare trenger vi dem – vi er kalt til å være slike: Hverdagskristne, hellige kristne.

Publisert som Søndagspreken på KPK.
Bildet viser den hellige Katarina av Siena sin grav i kirken Santa Maria Sopra Minerva i Roma (Foto: Nils-Petter Enstad).

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

Troens klare blikk

Bilde
Tekstbetraktning for Domssøndagen/Kristi kongedag, 23. november, 2025 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd ståend» (Joh 9, 39 – 41). Det skjedde på et øyeblikk, en dag i vår. Plutselig var synet på det høyre øyet, om ikke borte, så både redusert og uklart. Jeg følte meg som han vi leser om i Markus-evangeliet, som syntes han så folk som lignet på trær gå omkring (Mark 8,24). Det er en medisinsk tilstand som jeg får behandling for, men som gjør at jeg ennå oppfatter meg som «halvblind». Denne søndagen kalles både «domssøndagen» og «Kristi kongedag». Prekenteksten handler om dom, mens fortellingsteksten handler om Jesus som konge, fra samtalen mellom ham og Pilatus. I prekenteksten er «blind» et nøk...
Les mer

Lovsang er å skryte av Gud

Bilde
Juleandakt – tekstbetraktning for 4. søndag i advent, 21. desember, 2025 «Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid» (Luk 1, 46-55) . Maria er – i en eller annen form – et av de mest brukte kvinnenavnene i hele verden: Maria, Marie, Mari, Mary, May eller Miriam. Bare i Norge har mer enn 80.000 kvinner et navn som er avledet av Maria. D...
Les mer