Trenger vi helgener?

Tekstbetraktning for Allehelgensdag, søndag 2. november, 2025
Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen


«Da løftet [Jesus] blikket, så på disiplene sine og sa: -Salige er dere fattige, Guds rike er deres. Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le. Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene» (Lukas 6, 20-23).


Hver gang jeg har vært i Roma, besøker jeg kirken Santa Maria Sopera Minerva. Den ligger rett bak Panteon.
Det er en vakker kirke, men det er én bestemt grunn til at jeg oppsøker denne kirken: Her har den hellige Katarina av Siena hatt sin grav siden 1380 – i snart 650 år.
Hun har vært Italias skytshelgen i flere hundre år, og ved tusenårsskiftet ble hun også erklært å være Europas skytshelgen.
Hun ble bare 33 år og fikk stor politisk betydning mens hun levde.
Etter noen minutter ved hennes grav går jeg alltid ut av kirken med det samme doble spørsmålet: Kan vi tro på helgener i vår tid? Og har vi råd til å la det være?

Allehelgensdag.
Det er en dag med tradisjoner helt tilbake til 300-tallet, da man begynte å feire Alle martyrers dag, etter de store kristendomsforfølgelsene.
Senere fikk dagen navnet Alle helgeners dag, og på 800-tallet ble den en felles minnedag for alle de helgener som ikke har en egen minnedag, og etter hvert en dag til minne om alle døde.
Men dagens prekentekst er ikke en tekst om dem som har gått bort.
Det er en tekst om oss som lever. Det er en tekst til oss som lever.

Vi kjenner teksten som en del av «saligprisningene».
Saligprisninger finner vi både hos Matteus og Lukas. Men der Matteus sier «de», og peker litt utover, sier Lukas «dere», og peker på disiplene, og dermed også på oss.
Så vi finner ikke bare saligprisningene to forskjellige steder i evangeliene, vi finner dem også i to forskjellige utgaver.
Er den ene «riktigere» enn den andre?
Jeg tror ikke det. Jeg tror begge er like «riktige».
Mer enn å dø som martyrer, handler de om å leve ut hverdagskristendom.

Tilbake til spørsmålet: Trenger vi helgener?
Trenger vi mennesker som lever et hellig liv?
Et liv innvidd til ham; et liv innvidd til tjeneste?

Ikke bare trenger vi dem – vi er kalt til å være slike: Hverdagskristne, hellige kristne.

Publisert som Søndagspreken på KPK.
Bildet viser den hellige Katarina av Siena sin grav i kirken Santa Maria Sopra Minerva i Roma (Foto: Nils-Petter Enstad).

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Troens klare blikk

Lovsang er å skryte av Gud