Tomas - en av oss

Tekstbetraktning for 2. søndag i påsketiden, 27. april, 2025

«Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn» (Joh 20, 24 – 31).
Tomas var en av de tolv som Jesus valgte ut.
Han hadde fulgt Jesus i tre år; han hadde hørt ham tale, sett ham helbrede syke og vekke opp døde, men han hadde også sett ham bli arrestert, forhørt, torturert og korsfestet.
Han hadde sett ham bli begravd.
Men nå skulle han altså ha stått opp igjen?

Det er gått en uke siden påskemorgen.
En uke siden de hadde kommet, den ene etter den andre, Peter, Maria Magdalena, de andre ti – alle kunne de si det samme: «Vi har sett Herren!»
Den eneste som ikke hadde sett ham, var Tomas.
Kunne han ikke bare godta det de alle hadde sett?

Tomas sa det han tenkte og følte: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Det var noe som stoppet opp for Tomas.
Dette ble for sterkt, for utrolig.
Han sa ikke: «Da vil jeg ikke tro».
Men: Da kan jeg ikke – da får jeg det ikke til.

Vi snakker ofte om «tvileren Tomas».
Kanskje vi skulle snakke om den fortvilte Tomas?
Kanskje vi skulle snakke om den kjempende Tomas?
Kanskje vi skulle snakke om den lengtende Tomas?
Tomas som en av oss?

Han hadde sett gleden hos Peter og de andre disiplene, han hadde hørt jubelen fra Maria Magdalena, han hadde møtt de to Emmaus-vandrerne som løp tilbake til Jerusalem, i stedet for å bli i losjiet sitt.
De hadde møtt Herren! De hadde sett Jesus!
Tomas var ikke noe annerledes enn dem.
Skulle han kunne tro, måtte han også møte Jesus.
Dette tok Jesus på alvor.
Derfor møtte Jesus ham også.

Mange kristne som sliter med å tro «sterkt nok», har Tomas som sitt forbilde.
Det er et klokt valg.
Når Tomas kjempet seg gjennom tvilen, var det ikke ved hjelp av tanker og argumenter, men gjennom et møte med Jesus.
Tomas er en av oss.
Vi er i godt selskap sammen med den spørrende Tomas.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

Troens klare blikk

Bilde
Tekstbetraktning for Domssøndagen/Kristi kongedag, 23. november, 2025 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd ståend» (Joh 9, 39 – 41). Det skjedde på et øyeblikk, en dag i vår. Plutselig var synet på det høyre øyet, om ikke borte, så både redusert og uklart. Jeg følte meg som han vi leser om i Markus-evangeliet, som syntes han så folk som lignet på trær gå omkring (Mark 8,24). Det er en medisinsk tilstand som jeg får behandling for, men som gjør at jeg ennå oppfatter meg som «halvblind». Denne søndagen kalles både «domssøndagen» og «Kristi kongedag». Prekenteksten handler om dom, mens fortellingsteksten handler om Jesus som konge, fra samtalen mellom ham og Pilatus. I prekenteksten er «blind» et nøk...
Les mer

Lovsang er å skryte av Gud

Bilde
Juleandakt – tekstbetraktning for 4. søndag i advent, 21. desember, 2025 «Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid» (Luk 1, 46-55) . Maria er – i en eller annen form – et av de mest brukte kvinnenavnene i hele verden: Maria, Marie, Mari, Mary, May eller Miriam. Bare i Norge har mer enn 80.000 kvinner et navn som er avledet av Maria. D...
Les mer