Fotsalving, palmegrener og et esel
«Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.
Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.
Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge» (Joh 12, 1-13)!
Teksten for denne palmesøndagen kan gi stoff til mange prekener.
Inntoget i Jerusalem er den biten av teksten vi først tenker på. Det er jo denne hendelsen som har gitt denne søndagen dens navn i kirkeåret.
Men det skjer jo så mye mer i løpet av disse 13 versene!
Marias salving av Jesu føtter er også et tema som det bør og kan prekes over.
Den litt sure og uærlige kommentaren fra Judas likeså.
Det samme skjedde en annen gang noen kom inn og salvet Jesu føtter mens han var gjest i et selskap. Den gang var det en kvinne med et frynsete rykte som brøt inn i selskapet og salvet og vasket Jesu føtter (se Lukas 7).
Den gangen var det verten som rynket på nesa.
Maria kunne ingen si noe galt om, men Judas var kritisk likevel. Nysgjerrigheten rundt Lasarus og konspirasjonsteoriene mot ham kan også være tema for en preken.
Stå opp fra de døde?
Det var da også et påfunn!
Men det er inntoget i Jerusalem som definerer vår forståelse av hva palmesøndagen handler om.
For mange år siden hadde jeg ansvaret for stoffet som rettet seg mot barn i bladet Krigsropet.
I den forbindelse skrev jeg en liten fortelling som het Det vesle eselet fra Jerusalem. Med den dikteriske frihet man iblant kan unne seg, skrev jeg at eselfolen Jesus red inn i Jerusalem på, var «barnebarnet» til eselet Josef og Maria brukte da de måtte flykte til Egypt.
Slik var det selvfølgelig ikke, og denne teksten sier ikke noe om hvordan Jesus kom inn i Jerusalem. Det er i Lukasevangeliet vi leser om eselfolen, og vi får vite svaret disiplene ga da de hentet folen: «Herren har bruk for den» (19,34).
Hva følte og tenkte Jesus der han satt på eselfolen og hørte folkemengden rope og juble og så dem vifte med palmegrener?
Kanskje følte han seg litt trist?
Men samtidig målbevisst.
Han visste at det var dette han var kommet for å gjøre.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.
Kommentarer
Legg inn en kommentar