Å se Herrens herlighet
Omkring åtte dager etter at [Jesus] hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.
Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett (Luk 9, 28 – 36).
Dagen før han ble myrdet, holdt Martin Luther King en av sine mest berømte taler, kjent som Mountain top-talen.
Etter å ha levd med dødstrusler i 15 år, var den 38 år gamle King kommet til et punkt der han forsto at han kanskje ikke skulle stå i kampen så mye lenger.
Men han var også kommet til et punkt der han ikke fryktet lenger.
Han hadde vært på fjellets topp og sett inn i det lovede land, sa han, og avsluttet med det mest ikoniske sitatet som finnes i amerikansk retorikk: «My eyes have seen the glory of the coming of the Lord» (Mine øyne har sett glansen av Herrens komme i herlighet) - åpningslinjen i sangen «The Battle Hymn of the Republic».
King må ha hatt fortellingen om Moses i tankene, han som fikk se inn i det lovede landet.
Det finnes flere «fjell-fortellinger» i Bibelen.
Dagens tekst er kanskje den mest kjente; vi kaller den ofte Tabor-fortellingen, selv om fjellet Tabor ikke nevnes i teksten.
Mange kristne mennesker kan vitne om såkalte «Tabor-opplevelser».
Det kan være en religiøs erfaring som har vært særlig sterk, eller hvor de har følt Guds nærhet og velsignelse på en særlig måte.
I dagens tekst leser vi at Jesus tok med tre av disiplene opp på et fjell.
Det står ikke noe om han hadde fortalt dem hva han ville eller hvorfor de skulle være med.
Men det skjedde noe mens de var der.
Noe som kanskje ble oppfattet som skremmende og vidunderlig på én og samme gang?
Ikke minst gjorde røsten fra himmelen sterkt inntrykk på disiplene.
Så var hendelsen over.
Da disiplene så opp, så de ingen andre enn Jesus.
Det å være sammen med Jesus på fjellet, kan være en sterk og god opplevelse og samtidig skremmende.
Kanskje føltes det litt trygt å se at Jesus var blitt igjen, og at Moses og Elia ikke lenger var der?
Og mens Moses og Elia ble igjen på fjellet, fulgte Jesus med disiplene ned i dalen igjen.
Med seg hadde de en viktig erfaring: Et møte med Herrens herlighet.
Tabor var ikke et blivende sted.
For mange år siden satte jeg disse ordene på den erkjennelsen:
På fjellet
Jeg vil være her
på fjellet med deg,
sa jeg til Jesus på Tabor.
Jeg har en bedre idé,
sa Jesus,
jeg blir heller med deg
ned i dalen igjen.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
- teksten «På fjellet» sto i Krigsropet nr. 35 i 1981.
Kommentarer
Legg inn en kommentar