Gud har ingen kontortid
Tekstbetraktning for fjerde søndag i åpenbaringstiden, 26. januar, 2025
En sabbat underviste [Jesus] i en av synagogene. Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.
Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.»
«Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?»
Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde (Luk 13, 10 - 17).
«Ring igjen i kontortiden» er en beskjed mange av oss har fått fra en metallisk telefonsvarerstemme.
Man skal ha respekt for kontortiden til så vel leger som andre, men av og til er det godt at det er noen som ikke har kontortid.
Ikke minst er det godt at Gud ikke har det.
I dagens tekst leser vi om da Jesus helbredet en kvinne som hadde vært syk i 18 år.
Det gjorde han på sabbaten.
Også i andre fortellinger leser vi at Jesus helbredet syke på slike dager.
Det var det ikke alle som likte.
Synagogeforstanderen i teksten kunne jo ikke bestride at noe hadde skjedd med kvinnen, men han protesterte likevel.
Greit nok at handlingen var god, men tidspunktet var feil. Kunne ikke Jesus gjort dette en av de andre dagene i uka?
Jesu svar på slik kritikk var alltid det samme: Sabbaten er til for menneskets skyld, og ikke omvendt. Dyrene får stell og hjelp på sabbaten; skulle ikke mennesker få det samme?
Apropos leger og kontortid: Evangelisten Lukas, som har gitt oss denne fortellingen, var selv lege.
Han hadde forståelse for kvinnens smertefulle situasjon, men også for det stigmatiserende i situasjonen hennes.
Diagnosen «sykdomsånd» er nok mer et uttrykk for en kulturell vurdering i samtiden, enn en medisinsk.
Lukas sier ingenting om hvor Jesus var denne dagen eller hva undervisningen hans gikk ut på.
Både som referent og som lege er Lukas mest opptatt av det som faktisk skjedde: At en kvinne som var synlig preget av en langvarig sykdom, ble frisk fra det ene øyeblikket til det neste.
En krumbøyd skikkelse som retter seg opp.
Et nedbrutt menneske som plutselig får nytt mot.
Et ord fra Jesus utløste dette: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din!»
Vi kan alltid komme til Gud med våre bønner, våre tanker og behov.
Han lytter alltid.
Han har nemlig ingen kontortid.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer
Legg inn en kommentar