Å tro på Jesus

Tekstbetraktning for Kristi Åpenbaringsdag, 5. januar 2025

«Likevel var det mange som trodde på (Jesus), også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.
Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden» (Joh 12, 42 - 47).
«Hva tror du på?»
Dersom noen stiller meg det spørsmålet, har jeg i grunnen bare ett svar: Jeg tror på Jesus.
Denne søndagen kalles «Kristi åpenbaringsdag».
Det er lang tradisjon i kirken for å markere den; det er en av de eldste, kristne høytidsdagene.
Tidligere ble den kalt «Helligtrekongersdag»; da var datoen fastsatt til 6. januar.
Det er en dag da tekstene både forteller om det vesle barnet Jesus, om gutten Jesus i templet og om den voksne Jesus.
Der er vi i denne søndagens tekst.
Som 12-åring i templet sa Jesus at han måtte være i sin fars hus – i dagens tekst minner han om at å tro på ham, er også å tro på hans far, han «som har sendt meg».
Jesus sier dette i en situasjon der mange er kommet til tro på ham.
Teksten er plassert mot avslutningen av den tida da Jesus var på jorda.
Han hadde forkynt, undervist og helbredet i tre år.
«Alle» hadde hørt om ham, og evangelisten gjør et poeng av at det også blant rådsherrene – jødenes religiøse elite! – var noen som trodde på Jesus, men de ville ikke stå fram med sin tro. De var redde for konsekvensene.
Også i vår tid kan det nok være de som ikke vil vedkjenne seg at de tror på Jesus.
I noen samfunn kan det gi seg dramatiske konsekvenser å si at man tror på Jesus, i andre sammenhenger medfører det kanskje ikke annet et visst ubehag som man helst vil unngå.
Jesus bruker et bilde om seg selv som gjør godt i denne mørke tida på året: «Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket».
Vi finner ofte henvisninger til lyset i Johannes-evangeliet.
Allerede i prologen brukes ordet «lys» en rekke ganger.
Lyset sprer mørket.
Mørke er det som blir igjen når lyset mangler.
Jesus kom som frelseren; det er hans kall, ikke dom.
Å tro på Jesus er derfor å tro på lyset og å tro på Frelseren.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Tett ved sida mi går Jesus»

Bilde
Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne...
Les mer

Troens klare blikk

Bilde
Tekstbetraktning for Domssøndagen/Kristi kongedag, 23. november, 2025 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd ståend» (Joh 9, 39 – 41). Det skjedde på et øyeblikk, en dag i vår. Plutselig var synet på det høyre øyet, om ikke borte, så både redusert og uklart. Jeg følte meg som han vi leser om i Markus-evangeliet, som syntes han så folk som lignet på trær gå omkring (Mark 8,24). Det er en medisinsk tilstand som jeg får behandling for, men som gjør at jeg ennå oppfatter meg som «halvblind». Denne søndagen kalles både «domssøndagen» og «Kristi kongedag». Prekenteksten handler om dom, mens fortellingsteksten handler om Jesus som konge, fra samtalen mellom ham og Pilatus. I prekenteksten er «blind» et nøk...
Les mer

Lovsang er å skryte av Gud

Bilde
Juleandakt – tekstbetraktning for 4. søndag i advent, 21. desember, 2025 «Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid» (Luk 1, 46-55) . Maria er – i en eller annen form – et av de mest brukte kvinnenavnene i hele verden: Maria, Marie, Mari, Mary, May eller Miriam. Bare i Norge har mer enn 80.000 kvinner et navn som er avledet av Maria. D...
Les mer