Undringens Jesus
Tekstbetraktning for 19. søndag i treenighetstiden, 29. september, 2024
«Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv» (Joh 7, 14 - 17).
«Vi går på skolen for å lære å lese og skrive og regne, men hvem skal lære oss å leve?»
Setningen er hentet fra en skolestil som Göteborg-jenta Barbro Karlén skrev da hun bare var åtte år gammel (bildet).
Senere ble hun en kjent forfatter, selv om hun sluttet å skrive på et tidspunkt da de fleste andre bare så vidt hadde begynt.
De som husker henne og forfatterskapet hennes, spør seg fremdeles: Hvor fikk hun disse tankene fra? Hvor hadde hun lært dette?
Det var denne søndagsteksten som fikk meg til å tenke på Barbro Karlén.
Da hun ga ut sin første bok som 12-åring, var det mange som undret seg over både boka, forfatteren og tankene hennes om Gud.
«Man spør hvordan Gud ser ut. Gud ser ikke ut. Han bare ser», skrev hun.
I Lukasevangeliet kan vi lese om en annen 12-åring som også skapte stor undring: Gutten Jesus fra Nasaret.
Han var blitt igjen i templet og satt mellom de skriftlærde da foreldrene fant ham igjen. «Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte» (Luk 2, 46-47).
Nå som han var blitt en voksen mann, undret man seg igjen.
Tro om noen av dem som hørte ham nå, husket en gutt fra Nasaret som også spurte og svarte så klokt?
Det var om lag 20 år tidligere.
Og hvor hadde han fått den kunnskapen fra?
Han hadde da ikke fått noen opplæring?
Skulle man regnes som en lærer i Israel, måtte man først ha fått opplæring fra en annen, anerkjent lærer. Lærdom som var sugd av eget bryst, hadde ingen status.
Men Jesu kunnskaper hadde en kilde og en opprinnelse.
Den kom ikke fra ham selv, men «fra ham som har sendt meg», understreket Jesus, og la til: «Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv».
Jesus skaper fortsatt både undring og tro.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
«Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv» (Joh 7, 14 - 17).
«Vi går på skolen for å lære å lese og skrive og regne, men hvem skal lære oss å leve?»
Setningen er hentet fra en skolestil som Göteborg-jenta Barbro Karlén skrev da hun bare var åtte år gammel (bildet).
Senere ble hun en kjent forfatter, selv om hun sluttet å skrive på et tidspunkt da de fleste andre bare så vidt hadde begynt.
De som husker henne og forfatterskapet hennes, spør seg fremdeles: Hvor fikk hun disse tankene fra? Hvor hadde hun lært dette?
Det var denne søndagsteksten som fikk meg til å tenke på Barbro Karlén.
Da hun ga ut sin første bok som 12-åring, var det mange som undret seg over både boka, forfatteren og tankene hennes om Gud.
«Man spør hvordan Gud ser ut. Gud ser ikke ut. Han bare ser», skrev hun.
I Lukasevangeliet kan vi lese om en annen 12-åring som også skapte stor undring: Gutten Jesus fra Nasaret.
Han var blitt igjen i templet og satt mellom de skriftlærde da foreldrene fant ham igjen. «Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte» (Luk 2, 46-47).
Nå som han var blitt en voksen mann, undret man seg igjen.
Tro om noen av dem som hørte ham nå, husket en gutt fra Nasaret som også spurte og svarte så klokt?
Det var om lag 20 år tidligere.
Og hvor hadde han fått den kunnskapen fra?
Han hadde da ikke fått noen opplæring?
Skulle man regnes som en lærer i Israel, måtte man først ha fått opplæring fra en annen, anerkjent lærer. Lærdom som var sugd av eget bryst, hadde ingen status.
Men Jesu kunnskaper hadde en kilde og en opprinnelse.
Den kom ikke fra ham selv, men «fra ham som har sendt meg», understreket Jesus, og la til: «Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv».
Jesus skaper fortsatt både undring og tro.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Kommentarer
Legg inn en kommentar