Jesus - dødens overmann
«Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring» (Luk 7, 11 - 17).
Dagens tekst er den eneste gangen vi hører om byen Nain i evangeliene.
Det var en liten by, nærmest en landsby, om lag 30 km utenfor Kapernaum, på et høydedrag.
Den lå pent til og med vakker utsikt.
Hit kom Jesus og disiplene og her møtte de et gravfølge.
En ung mann var død, og i den store sørgeskaren var også en kvinne, en enke som fulgte sin eneste sønn til graven.
En tragisk fortelling, men ikke enestående, verken på Jesu tid eller i vår tid.
Hver eneste dag oppstår nye, liknende fortellinger.
Når akkurat denne fortellingen lever videre, er det fordi det skjedde noe: Enken fikk sønnen sin tilbake.
Den unge mannen ble ikke ført til graven – han ble ført hjem igjen til sin mor.
Han fikk leve videre.
Tre ganger leser vi i evangeliene at Jesus vekket opp noen fra de døde.
Datteren til Jairus, enkens sønn og Lasarus, Jesu venn fra Betania.
Tre ulike fortellinger, tre ulike stadier i prosessen.
Jenta som ble vekket opp fra sykesengen der hun ennå lå, enkens sønn fra båren på vei til graven og Lasarus som ble kalt ut av graven.
Men samtidig vet vi at ingen av de tre som Jesus vakte opp fra de døde unnslapp døden «for bestandig».
De døde senere alle tre. Lasarus skal ifølge legenden ha blitt biskop på Kypros, men de andre to hører vi ikke mer om.
Når vi som kristne tror på, bekjenner og gleder oss over at Jesus har overvunnet døden, er det ikke fortellingene om disse tre som vi setter vår lit til.
De peker bare framover, mot Jesu egen oppstandelse.
Derfor er det Jesus vi setter vår lit til.
Det er hans død og oppstandelse som ikke bare var dødsrikets store utfordring, men dødsrikets endelige nederlag.
Det evige liv er ikke først og fremst å skulle være sammen med våre kjære her nede.
Det evige liv er å være sammen med Jesus i Guds rike.
I himmelen. I herligheten.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Kommentarer
Legg inn en kommentar