Ved Jesu føtter
Da de dro videre, kom [Jesus] til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand.
Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»
Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne» (Lukas 10, 38 - 42).
Vi kjenner motivet fra bildekunsten: Den lyttende Maria som sitter ved Jesu føtter.
Å sitte slik, er et gammelt bilde på det å være i en undervisningssituasjon.
Paulus sa om seg selv: «Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov» (Apg 22,3).
Det var denne teksten som vi har lest idag som inspirerte Mattias Orheim til hans kjente sang «Ved Jesu føter ei stille stund».
Maria gjorde en prioritering da hun satte seg ved Jesu føtter.
Søsteren hennes, Marta, syntes det var å kaste bort verdifull tid.
Det var jo så mye som skulle ordnes!
«Ett er nødvendig», svarte Jesus.
Og mange har nok erfart at en stund ved Jesu føtter ga overskudd til det praktiske.
Noen har tolket Jesu ord til Marta som en form for refs.
Jeg er ikke sikker på at det er helt rettferdig, verken mot Jesus eller Marta.
Formaning?
Ja, men ikke refs.
Noen betrakter Marta og Maria som eksempler på to typer kristne: Marta som den aktive, praktiske og handlende, med Maria som den reflekterte, meditative og kontemplative.
Og det er behov for begge deler i Guds rike og i den kristne kirke.
Det er flere kvinner i Det nye testamente som heter Maria, men det er bare én Marta.
Hun framstår som «propellen» i søskenflokken i Betania.
Hun var aktiv; hun tok initiativ.
Det var hun som eide huset der de tre bodde.
Det var hun som sendte bud på Jesus da Lasarus ble syk og som møtte ham da han omsider kom.
Det var hun som «var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand» da Jesus kom på besøk.
Jeg har lest at helt siden middelalderen har kvinnelige helse- og sosialarbeidere betraktet Marta som sin vernehelgen.
Kanskje kan hun være vernehelgen for travle, moderne husmødre også?
«Herrens venninner» er en salme av Grundtvig.
Marta og Maria var begge blant Herrens venninner.
To av Jesu kvinnelige disipler; to av Jesu medarbeidere.
Han trengte dem begge to.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK.
Kommentarer
Legg inn en kommentar