Herre over sabbaten


«En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten» (Mark 2, 23-28).

Det å holde hviledagen hellig var en viktig ting i jødedommen.
Det er det fortsatt.
Jeg hadde et studieopphold i Israel for en del år siden, og opplevde da at sabbatsbudet fikk noen praktiske konsekvenser også på hotellet der vi bodde: Vi fikk ikke varm kaffe på sabbaten.
I vårt eget land har helligdagen/hviledagen vært under press i mange år, både av næringslivet og politisk.
Enten vi kaller det hviledag eller helligdag har behovet for en «annerledesdag» betydning for folks velferd og for folkehelsa.
Det var ikke på slump at Gud arbeidet i seks dager og hvilte på den sjuende da han skapte alle ting.
Forskning forteller at den rytmen med 6:1 er godt for kroppen og godt for sinnet.
Noe av det Jesus ble kritisert av fariseerne for, var han at ikke respekterte sabbaten.
Han helbredet mennesker på sabbaten; ikke bare én, men flere ganger.

Eldre mennesker husker sikkert en tid da søndagen kunne virke som et eneste langt gjesp.
Ikke skulle man leke, ikke skulle man jobbe. Ikke håndarbeid, til nød kunne man lese.
Jesus var opptatt av at Gud ga menneskene hviledagen, ikke for hviledagens skyld, men for menneskets.
Å verne om hviledagen er å verne om mennesket; det er til den enkeltes eget beste.
Men nettopp av den grunn gis det situasjoner der respekt for hviledagen betyr at man må handle.
Jesus utfordret på dette: «Om en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?» (Luk 14, 5).

Jesus hadde respekt for sabbaten.
Men han hadde enda større respekt for de syke, nødlidende, plagede som han møtte, eller som møtte ham.
Mange av dem hadde vært syke i mange år.
Skulle han be dem komme tilbake når sabbaten var over?
Nei, Jesus er herre over sabbaten!

Tekstbetraktning for 11. søndag i treenighetstiden, publisert i andaktsboka «Hver morgen ny» (2020).

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

Bilde
Tekstbetraktning for 4. søndag i treenighetstiden, 16. juni, 2024 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort» (Matt 16, 24 - 27). Frelsesarmeens emblem er svært rikt på symbolikk med både krone, sverd og kors. Jeg skulle forklare all denne symbolikken for en som ikke var fortrolig med den, og det ble kanskje litt mye informasjon på en gang. – Men jeg tror jeg skjønner korset, sa han. Korset er et sentralt symbol i den kristne tro. Korset er noe alle kristne har felles, selv om det kan være ulikt utformet. Men kan man «skjønne» k
Les mer

«Betesda er åpen»

Bilde
Tekstbetraktning for femte søndag i åpenbaringstiden, 29. januar 2022 «Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denn
Les mer

Evangeliets kontraster

Bilde
Tekstbetraktning for søndag før pinse, 12. mai, 2024 «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud» (Joh 3, 16 - 21). Prekenteksten for søndag før pinse er en tekst med mange kontraster. Jesus nærmest ramser dem opp: Fortapelse kontra evig liv. Dom kontra frelse. Lys kontra mørke. Det onde kontra sannheten. Teksten begynner
Les mer