Et Guds ord på veien

Tekstbetraktning for 15. søndag i treenighetstiden, 1. september, 2024 Da de dro videre, kom [Jesus] til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne» (Lukas 10, 38 - 42). Vi kjenner motivet fra bildekunsten: Den lyttende Maria som sitter ved Jesu føtter. Å sitte slik, er et gammelt bilde på det å være i en undervisningssituasjon. Paulus sa om seg selv: «Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov» (Apg 22,3). Det var denne teksten som vi har lest idag som inspirerte

«En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten» (Mark 2, 23-28). Det å holde hviledagen hellig var en viktig ting i jødedommen. Det er det fortsatt. Jeg hadde et studieopphold i Israel for en del år siden, og opplevde da at sabbatsbudet fikk noen praktiske konsekvenser også på hotellet der vi bodde: Vi fikk ikke varm kaffe på sabbaten. I vårt eget land har helligdagen/hviledagen vært under press i mange år, både av næringslivet og politis