Nikodemus fikk noe å tenke på

Tekstbetraktning for fjerde søndag i fastetiden, 10. mars 2014
Prekentekst: Joh 3, 11-16

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.
Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?
Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen.
Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».

Det er underlig å tenke på at det kanskje mest kjente sitatet fra Jesu munn – «den lille bibel» - falt i en samtale mellom ham og bare én til: Den skriftlærde Nikodemus, som hadde oppsøkt ham om kvelden, mens det var kjølig og tanken var klar.
Teksten forteller at Nikodemus oppsøkte Jesus, men den sier ikke noe om hvordan han reagerte på samtalen, eller hva han gjorde da den var over.
Kanskje var den første reaksjonen bare av typen «nå har jeg fått noe å tenke på»?

I «den lille bibel» både utvider og avgrenser Jesus hvem det er som blir frelst.
Frelsen er ikke bare for en utvalgt gruppe eller et utvalgt folk.
Samtidig er det heller ikke slik at man bare kan «cashe inn» frelsen uansett.
Frelsen er for den som tror.
Var Nikodemus blant dem som trodde?
Det vet vi ikke, men de to gangene til som hans navn er nevnt i Johannes-evangeliet, sier og gjør han ting som tyder på at han hadde «fått noe å tenke på».
Den ene gangen ba han de skriftlærde om ikke å forhaste seg, den andre gangen var han med og hedret Jesus etter at han var død.
Han glemte aldri samtalen med Jesus.
Både den katolske og ortodokse kirke regner ham da også blant sine helgener.

«For så høyt har Gud elsket verden» og «slik må Menneskesønnen bli løftet opp».
Det er ord som må ha tont i Nikodemus sine tanker og hans hjerte når han fikk høre både om Jesu død og hans oppstandelse.
Da er det vel grunn til å tenke at han også husket fortsettelsen: «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».
Det er kjernen i evangeliet, så komprimert at det knapt fyller en halv twittermelding.
Evangeliet gjelder ikke bare noen utvalgte.
Det gjelder hver den som tror på Jesus. Også Nikodemus – og enhver annen.
Man må bare ta imot det.
Ikke bare som noe å tenke på, men som en utstrakt hånd og et tilbud om frelse.

Publisert som «søndagspreken» på KPK

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

Bilde
Tekstbetraktning for 4. søndag i treenighetstiden, 16. juni, 2024 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort» (Matt 16, 24 - 27). Frelsesarmeens emblem er svært rikt på symbolikk med både krone, sverd og kors. Jeg skulle forklare all denne symbolikken for en som ikke var fortrolig med den, og det ble kanskje litt mye informasjon på en gang. – Men jeg tror jeg skjønner korset, sa han. Korset er et sentralt symbol i den kristne tro. Korset er noe alle kristne har felles, selv om det kan være ulikt utformet. Men kan man «skjønne» k
Les mer

«Betesda er åpen»

Bilde
Tekstbetraktning for femte søndag i åpenbaringstiden, 29. januar 2022 «Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denn
Les mer

Evangeliets kontraster

Bilde
Tekstbetraktning for søndag før pinse, 12. mai, 2024 «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud» (Joh 3, 16 - 21). Prekenteksten for søndag før pinse er en tekst med mange kontraster. Jesus nærmest ramser dem opp: Fortapelse kontra evig liv. Dom kontra frelse. Lys kontra mørke. Det onde kontra sannheten. Teksten begynner
Les mer