Marias lovsang
Prekentekst: Luk 1, 46 – 55
«Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid».
Slik lyder Herrens ord!
Hva tenkte den unge Maria fra Nasaret da hun ble oppsøkt av en engel og ble fortalt at hun skulle bli med barn?
Den første reaksjonen hennes var undring.
Hun hadde jo ikke vært sammen med noen mann, påpekte hun.
Den neste var kanskje engstelse?
Engstelse for Josefs redaksjon?
Engstelse for omgivelsenes reaksjon?
I teksten for denne søndagen er reaksjonen glede og forventning.
Møtet med slektningen Elisabeth har bekreftet for Maria at hun er del av noe større.
Ikke bare det store knyttet til det å få barn, men til det å være utvalgt til en helt spesiell historisk oppgave.
I teologien har hun fått betegnelsen «gudefødersken» - «Theotokos».
Bare én kunne bli valgt til å føde verdens frelser, og det ble den unge Maria fra Nasaret.
Teksten i dag kalles «Marias lovsang».
Det er gjerne to følelser som melder seg når man venter et barn.
Den ene er glede og forventning.
Den andre kan være engstelse.
En fødsel er en dramatisk opplevelse.
Men i dagens tekst er det gleden som dominerer.
Maria føler seg privilegert, og bryter ut i den som er den første av i alt fire lovsanger som er referert i de to første kapitlene i Lukas-evangeliet.
Den neste er Sakarjas lovsang, den gamle presten som ble far til Døperens Johannes.
Den tredje er lovsangen som englene sang på Betlehemsmarkene julenatt, og den fjerde og siste er gamle Simons lovsang da Jesus ble båret til Herrens hus for å bli omskåret. «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse», erklærte han.
Disse lovsangene fra Lukas-evangeliets to første kapitler har det samme utgangspunktet: At Frelseren ble født.
Derfor er Marias lovsang ikke bare en tekst for Maria Budskapsdag om våren, men også for den siste søndagen i advent, før vi skal feire og minnes at Frelseren er født.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Kommentarer
Legg inn en kommentar